Mandag feirer 1.347 milliarder kinesere nyttår og entrer dragens år. Harens år som snart er over, var året da ytterligere 14,6 millioner kinesere tok del i den massive folkevandringen fra bygda til byen for å være med på det økonomiske kinesiske eventyret. Dermed vippet balansen over mot byen og for første gang bor kinesere flest nå i urbane strøk. Det har enorme konsekvenser for kommunistregimet og for verden.

For den vanlige kineser har det betydd mer penger og bedre levekår.

– Det er ikke så rart at folk vil flytte fra bygda, forskjellene er enorme mellom by og land, sier Kina-forsker Kristin Dalen ved forskningsstiftelsen Fafo, som har gjennomført flere levekårsundersøkelser i Kina.

Bidratt til vekst

For mens ineffektivt landbruk, uforutsigbart klima og dyp fattigdom preger landsbygda har fabrikker med nær uendelig behov for arbeidere tatt imot landsbybeboerne med åpne armer.

Den store fraflyttingen og tilgangen på billig arbeidskraft har gjort Kinas utrolige økonomiske utvikling de siste tiårene mulig, som igjen har sørget for en stadig større kinesisk middelklasse.

– Folkeforflytningen fra bygda til byen har vært en villet politikk fra myndighetenes side fordi det fremmet økonomisk vekst. Det har også bidratt til å gjøre jordbruket litt mer effektivt ved at man har blitt kvitt mange små enheter, sier Dalen.

Større ulikheter

Samtidig har forskjellene mellom dem som blir igjen på bygda, som ofte er gamle og barn, og byboerne økt.

Ulikhetene mellom dem som opprinnelig bodde i byen og nykommerne har skapt et annet skille. Forklaringen er myndighetenes ordning for bostedsregistrering. Det innebærer at alle kinesere enten er registrert på bygda eller i byen, ulike rettigheter følger med registreringen og den endres ikke om du flytter. Dermed risikerer bygdefolket å stå uten rettigheter som helsehjelp eller skolegang til barna dersom de flytter til byen.

Forandringene i Kina har gått så fort at myndighetene ikke henger med, mener Kina-forsker Koen Wellens ved Senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo. For bare ti år siden bodde 39 prosent av Kinas befolkning i byen, nå er andelen 51 prosent og urbaniseringen sprer seg til stadig nye områder av Kina.

– Systemet følger ikke med. Det oppleves som urettferdig og bevisstheten om forskjellene øker ettersom flere flytter til byen. Det er en potensiell sprengkraft i det som de siste årene har ført til en kjempesatsing fra myndighetene i å bygge opp et rettferdig pensjonssystem og bedre sikkerhetsnettet for bygdebefolkningen, sier han på telefon fra Hongkong der han har et forskeropphold ved Det kinesiske universitetet.

Redd for uro

For er det noe kinesiske myndigheter frykter så er det ustabilitet. Mangel på arbeidskraft er et annet usikkerhetsmoment.

Kombinasjonen av at andelen arbeidsfør befolkning på bygda synker, befolkningen eldes og folk får mer utdanning, har gjort at kinesiske arbeidere tør å kreve mer enn før.

Gjennomsnittslønningene i byene stiger allerede kraftig, i fjor økte de med hele 14 prosent sammenlignet med året før, til 21.810 yuan (20.700 kroner) i året. Sammenlignet med 2007, året før finanskrisen rammet verdens rikeste land hardt, har kinesere i snitt fått dobbelt så mye penger å rutte med, viser en beregning britiske Economist har gjort.

Og utviklingen fortsetter, om enn i litt saktere tempo enn før. Veksten er nå på sitt laveste nivå på to år, men ligger fortsatt på over ni prosent, det er utopiske nivåer for kriserammede land i Nord-Amerika og Europa.

En viktig grunn til nedgangen er at myndighetene har satt i gang tiltak for å sakke veksten, blant annet er tilgangen på lån strammet inn for å tøyle en mulig boligboble. Nedgang i etterspørsel etter kinesiske varer fra Europa og USA er en annen forklaring.

– Myndighetene er uendelig opptatt av stabilitet og vil hindre spekulering. Målet er en myk landing, om de ikke klarer det er faren at de ikke kan levere den veksten og framgangen folket forventer, sier Wellens.

Resultatet får følger for hele verden.

– Kina investerer i hele verden og de trengs. Både Europa og Afrika har stort behov for kinesiske investeringer framover, sier han.