Den nye aksen mot Trump?

I dag avsluttes toppmøtet mellom EU og Kina i Brussel. Analytikere i forskningsfirmaet High Frequency Economics varsler at en ny akse, basert på økonomisk makt, vil formes mellom Europa og Kina dersom USA fortsetter å «krympe» i rollen som verdens leder, ifølge CNN.

– Under president Donald Trump er det nye muligheter for et globalt lederskap på frihandel og klima fra EU og Kina, sier Thomas Christiansen, professor i europeisk politikk ved Maastricht-universitetet i Nederland, til Dagsavisen.

Les også: Alle mot Trump

Felles interesser

– Trekker USA seg fra ledelsen i verdensøkonomien, er det et vakuum som kan fylles, sier professoren, og minner om at EUs strategiske partnerskap med Kina allerede har vært i 13–14 år, med en gradvis tettere tilnærming.

– Hvem er den sterkeste av de to?

– EU og Kinas fordel er at de kan se felles interesser. Kina og EU er motsatsen til Trump, som kun ser verden i vinnere eller tapere, sier Christiansen.

Det er snakk om en gjensidig avhengighet, sier han.

– Kina trenger tilgangen til EU som et omfattende marked som befinner seg «ved god helse». EU trenger Kina, slik vi så under finanskrisen, da Kina var noen av få aktører som fortsatte å kjøpe varer fra EU.

Dette er stridsområdene som kan skape trøbbel og muligheter for stormaktene:

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

1. Paris-avtale

Det er ventet at EU og Kina på tampen av toppmøtet for første gang vil gå ut med en felles erklæring om et klimaløft for rene energikilder i verden, som fornybar energi og økt energieffektivitet, ifølge Politico.

– Det største konkrete fordelen for verden med en tettere og vellykket EU-Kina relasjon, vil være lavere CO2-utslipp for alle, sier Christiansen.

Men det er fortsatt utfordringer.

– Kina er verdens største kilde til karbonutslipp. Samtidig har Kina utkonkurrert EU på solcellemarkedet, sier EU-eksperten.

Mens EU har kommet langt i å sette i verk sine klimaforpliktelser, har Kina fortsatt en vei å gå. De må gjøre alvor av løftene og sette i verk de sentraliserte tiltakene på lokalt nivå, der forurensningen skjer.

Les også: Vil forhandle fram en ny avtale

2. Marked

Kinas direkte investeringer i EU økte med rekordhøye 77 prosent i 2016, til 35 milliarder dollar: fem ganger mer enn i 2013. Direkte investeringer fra EU i Kina falt med 8 milliarder dollar.

Kina ønsker status som markedsøkonomi fra Verdens handelsorganisasjon (WTO). Mem mange europeiske land ønsker ikke en slik status for Kina.

– Det var et paradoks at kommunistregimet Kina sto fram som den globaliserte økonomiens forsvarer under Davos-møtet, sier Christiansen.

Jorge Wuttke, president for EU handelskontor i Kina, sa dette til Financial Times: For hvert femte tog med last som forlater den kinesiske byen Chongqing til Tyskland, er det bare ett tog som går den andre veien.

EU krever at Kina skal gi dem adgang til sitt marked på samme måte som Kina får til det europeiske markedet.

– Samtidig ser vi at bildet av Kina som en produsent av billige produkter med billig arbeidskraft, er i ferd med å supplementet av et Kina som produserer høyteknologiske produkter, som fly, sier Christiansen.

EU har ikke et samlet motsvar for å møte Kinas strategiske og potensielt uvelkomne investeringer i EU fra Kina.

Les også: Trump i ordkrig med tyske ledere

3. Menneskerettigheter

– For EU er ikke Kina Zimbabwe eller Burma. Det er begrenset hvor mange sanksjoner EU kan iverksette mot verdens andre største økonomi og en av EUs sterkeste handelspartnere, sier Christiansen.

EUs forventning er at et tettere samarbeid skaper framgang i Kina på dette området.

– Men restriksjonene mot ytringsfrihet og forholdene for menneskerettigheter har blitt forverret i Kina de siste årene, sier han.

4. Sikkerhet

Mens EU ønsker sterkere kinesisk motstand mot Nord-Korea, har Kina en mer forsiktig tilnærming til naboen og atommakten Nord-Korea. Også i konflikten om Sør-Kina-havet, har EU et sterkere forhold til de sørøstasiatiske landene, som står imot Kinas oppbygging i det omstridte havområdet.

Samtidig minner Christiansen om at de transatlantiske båndene mellom Europa og USA er sterke. Under den andre Gulfkrigen, der forholdet mellom Europa og USA ble svekket, søkte Kina å overkomme forskjellene med EU.

– Bryllupsreisen mellom Kina og EU endte da i bakrus. Forholdet mellom Europa og USA kan bli svekket, men vil trolig overleve Trump eller endres: Vi kan se et EU med økt selvtillit, et mer løsrevet Storbritannia og et USA som vender seg mot egen hjemmebane, sier Christiansen.

Internasjonalen: Ødelegger selv sitt presidentskap (Bjørn Hansen)