RHEINSBERG (Dagsavisen): Det kommer til å bli det dyreste rivningsprosjektet i tysk historie og det må gjøres uten at et eneste strålende støvkorn kommer på avveie.
Hvordan man gjør det vet de nå i idylliske Rheinsberg i Brandenburg, nord for Berlin. Her i enden av en lang, øde vei, blant grønne trær og to skogsvann har de jobbet i 20 år med å plukke det tidligere østtyske DDR-regimets første atomkraftverk fra hverandre. De har fortsatt en del jobb igjen.
- Folk spør om vi ikke snart er ferdige, men da reaktoren ble bygget var det ingen som tenkte på at den en dag må avvikles og fjernes. Vi har måttet finne opp løsningene og teknikkene underveis, forteller Jörg Möller, informasjonsansvarlig hos energifirmaet EWN som jobber med å avvikle atomkraftverket.
Totalt har avviklingen av kraftverket i Rheinsberg kostet hele 560 millioner euro (4,2 mrd. kroner). Hva prisen for å avvikle alle Tysklands atomkraftverk ender på, er det ingen som vet.
Energivendepunkt
De kommende årene skal Tysklands energiproduksjon forvandles fra møkkete og miljøfarlig kull, olje og atomkraft, til grønn og ren fornybar energi. Om ti år skal det siste atomkraftverket skrus av for godt, men det vil gå generasjoner før utfordringene knyttet til atomkraft er borte. Nå kommer utfordringene med å bli kvitt kraftverkene.
- Vi er allerede tre år på overtid her ved Rheinsberg, men det vil nok normalt ta 20 år å avvikle et atomkraftverk, sier Möller.
Det er få som har bedre kjennskap til det tidligere østtyske atomkraftverket enn han. Möller har levd hele sitt liv her. Faren var med å bygge det opp fra begynnelsen av 1960-tallet og da Möller vokste opp tok han maskinutdannelse og fikk jobb ved kraftverket.
Da Tyskland ble gjenforent i 1990 og alle de tidligere østtyske atomkraftverkene ble lagt ned av sikkerhetsgrunner ble Möller med på oppdraget å fjerne det.
På grunn av strålingsfaren tar arbeidet tid. De har måttet bygge maskiner og tatt i bruk ny teknologi for å kutte opp de ulike delene og legge dem i strålingssikre containere uten at menneskehender er involvert.
- Alt må være fullstendig lufttett så ikke et eneste støvkorn slipper ut, sier Möller.
Hele tida har de støtt på uforutsette problemer. En stor utfordring er informasjon til omverdenen. Atomkraft har lenge vært kontroversielt i Tyskland, når det nå er bestemt å avvikle atomkraftverkene, er det fortsatt omstridt hvor man skal lagre det radioaktive avfallet og hvordan avviklingen skal skje. Enkelte steder er det bestemt å demontere og fjerne reaktorene og frakte delene til et lager, andre steder bygges det et vern rundt selve reaktoren som skal sikre at radioaktiv stråling ikke slipper ut.
- Folk protesterer mot atomreaktorene, men når det er bestemt å avvikle dem, vil de ikke det heller, sier Möller.
Ettertraktet ekspertise
I Tyskland var det for alvor atomulykken i Fukushima i Japan i fjor som fikk fart på planene om å forlate atomalderen. Bare et halvt år før ulykken i Japan hadde statsminister Angela Merkels konservative regjering bestemt å forlenge atomkraftverkenes driftstid med i snitt 12 år. Lynraskt etter Fukushima ble de åtte eldste atomkraftverkene umiddelbart tatt ut av drift og fram til 2022 skal de resterende ni følge etter.
Lignende planer har Belgia, Sveits og Spania. Japan har allerede skrudd av alle sine atomkraftverk, men selv land som ikke tenker å forlate atomalderen møter problemer med gamle kraftverk. Mange av dem kommer nå til Rheinsberg for å lære.
- Vi er allerede involvert i prosjekter i Ungarn, Polen, Slovakia og i Russland. Vi har ikke funnet løsningen for alle atomkraftverk her i Rheinsberg, men ekspertisen kan brukes andre steder, forteller Jörg Möller.
I Murmansk mot grensa til Norge nord i Russland jobber de med å demontere 120 atomubåter. Verden over finnes det om lag 140 atomreaktorer som er slått av for godt og venter på demontering, i følge tall fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Hvert eneste år blir det flere.
iselin.moller@dagsavisen.no
