VADUZ (Dagsavisen): Fjellryggen på den ene siden er Sveits, rett bak fyrstens slott i den grønne åssiden på den andre siden ligger Østerrike. Ministaten Liechtenstein med 36.000 innbyggere ligger inneklemt midt i Europa, mellom høye fjell og mektigere naboer. Kanskje ligger også forklaringen på at fyrsten har en så mektig posisjon her.

For Liechtensteins monark har uvanlig vide rettigheter: Fyrst Hans Adam den 2. kan oppløse regjeringen og utlyse nyvalg, han utnevner landets dommere og han har vetorett både over parlamentets lovforslag og folkeavstemninger.

- Fyrsten er det eneste store i dette landet, sier Sigvard Wohlwend, talsperson for kampanjen «Ja til at stemmen din skal telle». Den politiske kampanjen har skapt uro i det lille, søkkrike landet, som er med i EFTA sammen med Norge, og som gjennom det er Norges allierte i EØS-samarbeidet ved siden av Island.

Ingen revolusjon

Internasjonale medier skriver om en arabisk vår i ministaten og en liechtensteinsk Occupy-bevegelse. Men kravet er ikke revolusjon, bare at fyrsten skal bli litt mindre mektig.

- Vi vil verken ha et nytt system eller fjerne fyrsten, vi vil bare fjerne fyrstens rett til å nedlegge veto om han ikke er enig med utfallet av folkeavstemninger, fordi det er et viktig demokratisk prinsipp at folket står til ansvar for egne valg, sier Wohlwend.

Men i Liechtenstein har forslaget endt opp med å bli en høyemosjonell debatt for eller mot monarkiet. Mye av grunnen ligger hos fyrsten selv. Han har nemlig meldt fra at om flertallet stemmer for å ta fra ham vetoretten, flytter han til Østerrike. 1. juli skal spørsmålet opp til folkeavstemning. Paradokset er at fyrsten gjennom sin vetorett nettopp kan nedlegge veto mot folkeavstemningens resultat.

Slottet der Hans Adam og arvesønnen Alois bor, ruver over sentrum av hovedstaden Vaduz. Det er godt synlig fra regjeringsbygget, fra parlamentet, fra de plettfrie handlegatene i det lille bysenteret og fra Coop-butikken der hovedstadsinnbyggerne handler matvarene sine. Fyrstehuset er aldri langt unna. Heller ikke i politikken.

Den utløsende årsaken til den pågående kampanjen var en politisk diskusjon om retten til abort sist høst. I Liechtenstein er abort fortsatt forbudt. Men før saken var ferdig behandlet, varslet arveprins Alois at han ikke kom til å undertegne en lovendring om å legalisering. På denne måten styrer fyrstehuset opinionen, mener talsperson Sigvard Wohlwend.

- Ved å varsle veto på forhånd, skaper fyrstehuset en rekke politiske tabu det ikke er noe poeng å diskutere, sier han. Også i abortsaken fulgte folket fyrsten. 52 prosent stemte mot lovendringen.

Vanskelig

Da initiativgruppa til vetoendringen skulle samle de nødvendige 1.500 underskriftene for å få saken opp til politisk behandling, trodde de det ville være fort gjort. Men i seks uker reiste de på kryss og tvers, tok hundrevis av telefoner og ringte på dører. De lagde internettside, Facebook-gruppe og kjøpte helsides annonser i landets største avis. Likevel gikk det uendelig sakte.

Først dagen før fristen gikk ut var det sikkert at de hadde greid målet og samlet 1.732 navn. Wohlwend mener mange er redde for å være i konflikt med fyrsten. Kun 19.000 personer er stemmeberettigede i det lille landet på størrelse med Haugesund. Dermed kjenner alle alle.

- På fotballkamp med sønnen min forsøkte jeg å diskutere temaet med andre foreldre. Men det hadde vært lettere å selge porno på åpen gate, mener Wohlwend.

- Spørsmålet er så sensitivt at folk ikke engang tør uttale seg når det er andre til stede.

I opposisjon

Lege Pipo Frick skjønner ikke hva folk er redd for. Som parlamentets eneste opposisjonspolitiker vet han hva det innebærer «å være på feil side», som han selv sier.

- Folk har sagt jeg ville miste pasienter og venner. Men etter 20 år i offentlig opposisjon vet jeg at det ikke er farlig å ha en mening i dette landet, sier Frick. Noen timer tidligere klappet klappet han statsminister Klaus Tschütscher, som kom småløpende alene i regnet for å rekke dagens møter i parlamentet, vennlig på skulderen. Tschütscher har dress og slips. Frick har de øverste skjorteknappene åpne og strikkejakke med glidelås.

Fricks sosialistiske miljøparti Fri liste er ferskingen i liechtensteinsk politikk. Fram til midten av 1990-tallet utgjorde de to borgerlige partiene hele parlamentet og de satt også i regjering sammen.

I valget i 2009 kom Fri liste så vidt over sperregrensen på 8 prosent og fikk én plass. Partiet vil ha forandring, særlig mer makt til folket og mindre til fyrsten.

- Vi vil ha et representativt monarki der de folkevalgte politikerne sitter med makten, slik som i de skandinaviske landene. At det skal være så vanskelig i det 21. århundre er uforståelig for meg, sier Frick.

Klart nei

Forrige uke kom saken om vetoretten opp i det 25 medlemmer store parlamentet i Vaduz.

I den nybygde, sirkelformede salen sitter det konservative Fremskrittsvennlig borgerparti (FBP) på den ene halvsiden hvor partiledelsen har rådet representantene til å avslå folkeinitiativet. På den andre sitter liberale Fedrelandsunionen (VU) som statsminister Tschütscher tilhører, dette partiet har fristilt representantene. I midten sitter Pepo Frick alene. Han er den første som tar tydelig standpunkt for anti-veto-kampanjen.

Men debatten er fort ferdig. I avstemningen vinner nei-siden soleklart med 18 mot 7 stemmer. Dermed går saken til folkeavstemning 1. juli. Statsviter Wilfried Marxer har ingen tro på at anti-veto-fløyen vil få flertall der. Ikke nødvendigvis fordi folket mener det er så viktig at fyrsten har vetorett, men fordi de vil unngå konflikt med ham.

Men om de ikke vinner fram 1. juli, vil demokratibevegelsen seire til slutt, mener talsperson Sigvard Wohlwend.

- Tre folkeavstemninger måtte til før kvinner endelig fikk stemmerett i dette landet, i 1984! På samme måte vil vi også greie dette til slutt.

iselin.moller@dagsavisen.no

Folk tror på fyrsten

Fyrstens spesielle plass hos folk i Liechtenstein har historiske forklaringer.

VADUZ (Dagsavisen): Det forklarer statsviter og direktør ved forskningssenteret Liechtenstein-instituttet, Wilfried Marxer (bildet): Da naboene i Østerrike avskaffet monarkiet etter første verdenskrig valgte liechtensteinerne å beholde sitt.

Siden har dette vist seg å være en suksessfull ordning. Liechtenstein er i dag et av verdens aller rikeste land. Om det faktisk er monarkiets fortjeneste er ikke så viktig så lenge folk tror det, mener Marxer.

– Fyrstehuset er en viktig del av folks identitet. Det oppfattes i tillegg stabiliserende i et lite land.

Aktive monarker

Fyrsten har alltid hatt vide rettigheter, men den nåværende Hans Adam 2. og hans sønn Alois som siden 2004 tok over mange av de daglige oppgavene, kjører en annen stil enn forgjengerne og benytter seg svært aktivt av makta de har, forklarer Marxer.

Det toppet seg i 2003, da Hans Adam etter årevis med strid om grunnloven, selv tok initiativ til å styrke sin egen stilling. Han la fram forslag til endringer der makta klart ble flyttet fra den folkevalgte nasjonalforsamlingen til fyrsten.

Akkurat som nå truet han med å flytte til Østerrike om han ikke fikk folkets støtte. 64 prosent stemte for fyrstens forslag.

Grunnlovsendringene i 2003 førte til anklager om at minilandet kunne være på vei mot diktatur. Det mener statsviter Marxer er tull.

– Folk er lei

– Fyrsten har fått mer makt, men det er ikke som at han utnevner sine egne til statsministere. Systemet er en miks av demokrati og monarki, der også folket har godt utbygde direkte demokratiske rettigheter, sier Marxer.

Marxer mener de fleste liechtensteinere er grundig lei av hele debatten om fyrstens makt. Den har pågått siden 1990-tallet, og mange vil nå bare ha ro og fred, påpeker han.

«Utilregnelig» konge

Også kongen i Belgia reagerte sterkt på planene om å legalisere abort. Etter lovendringen i 1990 sa kong Baudoin at han som troende katolikk ikke kunne signere loven. Dermed ville den ikke heller ikke kunne tre i kraft. For å hindre en statskrise, erklærte den belgiske regjeringen ham som ute av stand til å styre og signerte selv loven. Dagen etter var kong Baudoin tilbake i varmen som regjerende konge.