- Før var de som tok en lang utdanning kremen av kremen. Man kunne velge og vrake i jobber. Nå plukker legene og advokatene jordbær. Hvis de er heldige. Det føles som om det eneste som kan redde Spania er at det kommer en tsunami og tvinger oss til å begynne helt på nytt, sier Iluminada Feria (26), fra den sørlige provinsen Huelva i Andalucía, til Dagsavisen.
Krisen i Spania griper stadig hardere tak, arbeidsledigheten har aldri vært høyere og verst stilt er det på turistmagneten Solkysten. Andalucía er Spanias mest befolkningstette region, men det er også den fattigste med landets høyeste arbeidsledighet. Mer enn 1,4 millioner mennesker er nå uten jobb her.
Feria er halvveis i en doktorgrad i juss. På grunn av krisen mister hun doktorgradsstipendet i høst. Som for mange spanske ungdommer, virker arbeidslivet som en drøm i det fjerne.
Åpner for hjelp
Spanias konservative statsminister Mariano Rajoy er nå under kraftig press om å reformere økonomien, snu den negative utviklingen på arbeidsmarkedet og kutte i offentlige utgifter for å redusere budsjettunderskuddet. Siden 2008 har økonomien enten stått stille eller krympet.
Spanias mest akutte problem, de skyhøye rentene på statsgjelda, er nå tilbake på over sju prosent etter at Den europeiske sentralbanken (ESB) torsdag unnlot å legge fram konkrete tiltak for å lette rentepresset på særlig Spania og Italia. ESB-sjef Mario Draghi lover at nye tiltak er på vei, og at banken vurderer «ukonvensjonelle tiltak» for å redde euroen, men det er høyst usikkert når dette vil skje.
Den spanske regjeringen har vært avvisende til redningspakker fra EU fordi de frykter motkravene EU vil stille i gjengjeld. Nå tyder uttalelser fra Rajoy på at myndighetene likevel vurderer dette.
Den spanske regjeringen satt i går i møter for å bestemme hvor det fortsatt kan kuttes for å få kontroll med budsjettunderskuddet og statsminister Rajoy antyder at Spania kan komme til å måtte be EU om mer hjelp.
- Jeg ønsker å få vite hva slags tiltak det handler om, hva de innebærer og om de er tilpasset situasjonen. På dette grunnlaget vil vi ta stilling til dem, men jeg har ikke tatt stilling ennå, sier Rajoy.
- Jeg vil gjøre som jeg alltid gjør, det jeg tror er til det beste for det spanske folket, legger han til.
Professor Erik Oddvar Eriksen ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo mener de høye rentene kan komme til å tvinge Spania til å be om hjelp.
- Spanske myndigheter har villet unngå dette for å unngå forpliktelsene slik hjelp medfører. De vil unngå å bli satt under administrasjon, forklarer Eriksen.
Vanskelig jobbjakt
I Spania har turismen i regioner som Andalucía gjort sitt for at krisen ikke har blitt enda mer alvorlig. Men nå hjelper ikke engang fulle fly med soltørste nordeuropeere.
De nye kvartalstallene som kom i forrige uke viser en økning på 2,5 prosent, til nesten 34 prosent arbeidsledighet. Selv om turismen fortsatt øker, øker den ikke nok til å balansere kutt i arbeidsplasser i jordbruket og mest av alt i offentlig sektor.
I gatene i Madrid protesterte offentlige ansatte mot den konservative regjeringens nye kutt i går.
Men selv om lønningene er kuttet og antallet arbeidstimer økt er en jobb i det offentlige fortsatt attraktivt. Arbeidsledige Maria Yaiza Fernández (26) har jussutdannelse og brukte et helt år på å forberede seg på de obligatoriske eksamenene som kreves for en jobb som byråkrat, men konkurransen er tøff.
- Jeg røk ut allerede i første runde. Jeg vurderte å ta eksamen på nytt, men omtrent samtidig mistet pappa jobben og vi hadde ikke penger til at jeg kunne ta en ny runde med eksamener, og kanskje stryke igjen, sier hun.
Nå står Fernandez i kø hos arbeidsledighetskontoret. Ventetida fyller hun med ubetalte praksisplasser.
Usikker framtid
Også Rocio Alcalá (26) har studert juss, og også hun strøk da hun forsøkte å kvalifisere seg til en byråkratjobb. Alcalá bor fortsatt hjemme hos foreldrene, og de har sammen blitt enige om at hun skal prøve på nytt. Men når en ny mulighet kommer er usikkert. På grunn av krisen har det ikke kommet en eneste ny jobb i 2012.
- Jeg har ikke studert så lenge for å gi opp nå, men det blir tøft for familien. Før krisen satte inn i 2008 kjøpte vi et nytt hus som vi flyttet inn i før vi solgte det gamle. Så kom krisen, og det har vært umulig å selge. Men både moren og broren min har fortsatt jobb, og har sagt seg villige til å støtte meg økonomisk, sier hun.
Alejandro Cartes Márquez (24) er en av Spanias unge som har en jobb, i et forsikringsselskap. Han føler seg likevel ikke helt trygg på egen framtid.
- Jeg bor alene i en leilighet og halve lønna går til husleie. Mister jeg jobben aner jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier han.
Regjeringens siste kuttrunde i midten av juli gikk blant annet hardt utover arbeidsledighetstrygden. Det gjør Maria Yaiza Fernández opprørt.
- De sier at kuttene skal intensivere arbeid. Hvilket arbeid? Det finnes jo ikke jobber. Det eneste de intensiverer er fattigdom.
verden@dagsavisen.no
