Verden

De er størst, men likevel små

Selv om Geert Wilders’ parti kniver om å bli størst, har det kun en støtte på rundt 15 prosent: Velgerne i Nederland spres mellom mange partier.

Bilde 1 av 4

Den svært spente krisen mellom Nederland og Tyrkia helt i innspurten av valgkampen ser ikke ut til å ha noen tydelig effekt på målingene.

De viser kun en liten økning i oppslutningen til de to største partiene, ifølge Peilingwijzer, en nettside med oversikt over et gjennomsnitt av nylige målinger.

Les også: Tror høyrevinden vil snu

Uklart

Det er fortsatt statsminister Mark Ruttes konservative parti, Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD), som leder. Partiet ligger an til mellom 24 og 28 plasser i parlamentet. Geert Wilders’ Frihetsparti (PVV) ligger like bak med antatt mellom 20 og 24 plasser.

Statsviter Tom Louwerse, som står bak Peilingwijzer, sier ulike målinger gir svært ulike resultater.

– De ulike signalene betyr at vi ikke kan trekke noen konklusjon om effekten av Tyrkia-krisen, sier Lou- werse ifølge Peil- ingwijzer-siden.

– I den grad hendelsene påvirker velgeratferden, virker det beskjedent i denne omgang, sier Louwerse.

Den diplomatiske spenningen mellom Nederland i Tyrkia har økt sterkt i dagene rett foran dagens parlamentsvalg i Nederland, etter at Nederland nektet to tyrkiske ministere å drive valgkamp i Nederland foran den tyrkiske folkeavstemningen. Det har vært spekulert i om striden kan gi utslag i valgkampen, både for statsminister Rutte, som kan tjene på å framstå som resolutt og bestemt overfor Tyrkia, og for Geert Wilders, som er kritisk til innvandring og EU.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De største er små

Det er spørsmålet om hvilket parti som blir størst, Ruttes eller Wilders’, som utgjør den største spenningen foran dagens parlamentsvalg. Fra å lede for noen måneder siden har Wilders’ PVV rykket ned til andre plass i det siste.

Men utfallet av valget er svært åpent: nederlandske velgere sprer seg forholdsvis jevnt mellom mange middels store partier.

Det betyr at selv om VVD og PVV er de to største partiene, har disse partiene en relativt liten del av velgermassen: for øyeblikket kun henholdsvis 17 prosent og 14 prosent på den siste gjennomsnittsoversikten hos Peilingwijzer.

Les også: Grønn venstrebølge fosser fram

Fem i regjering?

Bak følger tre partier som har en ikke ubetydelig velgermasse: Kristendemokratene CDA med rundt 13 prosent, sentrumspartiet D66 med rundt 12 prosent og Grønne Venstre like bak med 11 prosent, ifølge Peilingwijzers oppdatering fra mandag. Bak der igjen kommer Sosialistpartiet med ti prosent, og så Arbeiderpartiet.

Nederland er vant til å styres av koalisjoner, men situasjonen foran dette valget gjør det ekstra usikkert hva slags regjering man får etter valget. Det er 150 plasser i kammeret som står på valg i parlamentet, Representantes hus. Det betyr at det må mange partier til, kanskje så mange som fire eller fem, om man skal få til en koalisjonsregjering med flere enn halvparten av plassene.

Dermed er det mange av partiene i Nederland som kan komme til å få jokerroller og betydelig politisk påvirkning.

Dagens leder: Wilders’ valg

Kraftig fall

En viktig utvikling fra forrige valg er at de to store moderate partiene, Ruttes VVD og Arbeiderpartiet, begge ligger an til å miste svært mange plasser. VVD fikk 41 plasser ved forrige valg, men kan gå ned til 26 plasser (har nå 40 fordi en har trukket seg).

Langt verre er det for Arbeiderpartiet, som de siste årene har vært i koalisjon med VVD. Det ligger an til et regelrett ras fra 38 ved forrige valg til 11 plasser nå (partiet har nå 35 fordi tre har trukket seg siden valget).

De andre nevnte partiene venter derimot en økning i plasser. Dermed er man i en situasjon med en håndfull halvstore partier, som alle kan komme til å bli en del av forsøket på finne konstellasjoner som er regjeringsdyktige etter valget.

Statsminister Mark Rutte håper hans parti blir størst, slik at han kan bli den første som prøver å danne regjering. Rutte gjentok senest under TV-duellen mot Geert Wilders mandag kveld at han ikke under noen omstendigheter vil samarbeide med PVV. Det vil heller ikke de andre partiene.

Eget parti for dyr

I år er det hele 28 partier som er godkjent for å delta i valget. Men nederlandske velgere er ikke ukjent med et bredt utvalg. Siden sperregrensen er ekstremt lav, på 0.67 prosent, er det relativt enkelt å få plass i parlamentet. Det har resultert i at særpartier som blant annet Dyrenes parti og eldrepartiet 50 PLUS er representert i parlamentet.

Les også: En seier for Erdogan

Mer fra Dagsavisen