Pia Kjærsgaard sendte sjokkbølger gjennom Danmark da hun kunngjorde at hun ikke ville stille til gjenvalg på partiets landsmøte i september etter å ha ledet Dansk Folkeparti (DF) i 17 år.
Både venner og fiender av den kontroversielle politikeren, som blir politiovervåket døgnet rundt, sier at hennes avgang markerer slutten på en epoke i dansk politikk.
– Hun har vært uunnværlig for Dansk Folkeparti. Hun bygget partiet så å si fra scratch, sier statsviter Anders Ravik Jupskås ved Universitetet i Oslo.
En plass i historiebøkene
DK-lederen overrasker både politiske allierte og motstandere med sin avgang, og mange understreker den sterke innflytelsen hun har hatt på dansk politikk gjennom en årrekke.
– Kjærsgaard har ført sitt parti og dets synspunkter dyktig og kontant fram og står utvilsomt bak en av de store politiske suksessene i nyere tid, sier rivalen Villy Søvndal fra Socialistisk Folkeparti ifølge danske Ritzau.
Han får støtte fra tidligere finansminister Claus Hjort Frederiksen fra partiet Venstre.
– Selv om mange har vært uenige med Pia Kjærsgaard, så er hun en politiker som har framkalt stor respekt. Hun vil få en framtredende plass i historiebøkene, spår Frederiksen.
Presset regjeringen
Da Kjærsgaard etablerte Dansk Folkeparti i 1995, valgte hun og «guttegjengen» som fulgte henne, deriblant partiets kronprins Kristian Thulesen Dahl, bokstaven O til valgseddelen. Bokstaven skulle symbolisere orden, optimisme og organisasjon.
– Av de høyreradikale populistiske partiene i Europa er Dansk Folkeparti det partiet som har hatt størst innvirkning på nasjonal politikk, sier Jupskås, som forsker på høyrepopulistiske partier i Europa.
Selv om innvandringskritiske DF aldri har sittet i regjering, har partiet likevel spilt en viktig rolle som støtteparti og presset fram en strengere dansk innvandringspolitikk.
DFs status som det avisa Berlingske omtaler som et «driftssikkert støtteparti», har inspirert andre høyrepopulistiske partier i Europa. Blant annet har nederlandske Geert Wilders Frihetsparti kopiert strategien med å få innflytelse uten å måtte ta ansvar, forteller Jupskås.
Wilders benyttet anledningen onsdag til å krone Kjærsgaard som «Danmarks Thatcher».
– Jeg ønsker Pia det beste og håper at hennes parti vil fortsette å blomstre under det nye lederskapet, sier han.
«Bare Pia»
– Hun sa en gang: «Jeg er mektig, men jeg er også bare Pia». Hun har alltid spilt på at hun har bakgrunn fra hjemmehjelpen, og at hun derfor vet svært godt hvordan «vanlige dansker» har det, sier Jupskås.
Og det er nettopp her arvtaker Thulesen Dahl kan møte problemer.
– Han er en tvers gjennom profesjonell politiker som har etablert seg som en dyktig strateg. Han blir litt for striglet, mener den norske forskeren.
Likevel, påpeker Jupskås, har partiet en solid velgermasse – selv uten partimoderen Kjærsgaard.
– En sterk leder er avgjørende i partibyggingsfasen, men etter en stund har partiet etablert et grunnfjell av tilhengere som støtter partiet mer enn lederen.
Et eksempel er Fremskrittspartiet, som fortsatt er et av Norges største partier til tross for at Carl I. Hagen ga stafettpinnen videre.
Fortsetter på Folketinget
I et intervju med Berlingske sier Kjærsgaard at det var viktig for henne å selv velge tidspunktet for avgangen.
– Jeg har opplevd så mange ganger at en partiformann går av på en dårlig måte. Enten tvunget ut eller tapt et valg etter en kjempedårlig valgkamp. Så da har jeg tenkt at det ikke skal skje med meg, sier 65-åringen.
– Jeg vil heller gå når folk blir lei seg og må felle en tåre, sier hun.
Samtidig sier Kjærsgaard at hun fortsetter som representant på Folketinget og stiller som kandidat ved neste valg. Hun får dessuten et nyopprettet verv i partiet med ansvar for verdipolitiske spørsmål.
