Verden

Colombias president kjemper videre for freden

Presidenten vil fortsette forhandlingene om fred etter nederlaget søndag. Denne gang kan han få med seg motstander Uribe.

Bilde 1 av 2

NEW YORK (Dagsavisen): Det som skulle bli en feiring av slutten på Latin-Amerikas lengste borgerkrig, ble i stedet en voldsom blåmandag i Colombia, etter at et knapt flertall stemte nei til fredsavtalen søndag. I fire år har Colombias regjering og den venstreorienterte geriljagruppa FARC sittet i forhandlinger på Cuba. Nå må partene vende tilbake til forhandlingsbordet.

– Dette er fryktelig trist, sier Martha Rubiano Skretteberg, leder av Caritas Norge.

Hun vokste opp i Colombia, og hadde håpet på et rungende ja til fredsavtalen. Men over 60 prosent av colombianske velgere valgte å bli hjemme. Det var ikke bare fordi det regnet valgdagen.

– Landet er delt, og det er stor mistro til det politiske systemet, sier Skretteberg til Dagsavisen.

Færre enn 54.000 stemmer av totalt 13 millioner skilte de to sidene.

Tidligere president Alvaro Uribe har vært blant fredsavtalens krasseste kritikere, og har gått i spissen for nei-siden. Uribe må ta ansvar og bidra med fredelig løsning, sier Skretteberg, som til tross for dyp skuffelse over valgresultatet ser tegn til optimisme.

– Også Uribe og hans parti har sagt de vil lete etter politiske, ikke militære løsninger. Nå må han ta ansvar, sier Skretteberg.

Les også: Nekter å gi opp kampen for fred i Colombia

Vanskelig å tilgi

President Juan Manuel Santos insisterte før avstemningen på at han ikke hadde noen plan B. Nå lover han å kjempe videre for å få på plass en fredsavtale for Colombia, og han har invitert opposisjonen til samtaler om veien videre.

– Jeg gir ikke opp. Jeg vil kjempe for fred til min siste dag som president, sa Santos etter nederlaget.

Også FARC-geriljaen, som allerede har startet innlevering av våpnene, sier de vil arbeide videre for fred, og delta i nye forhandlinger. Begge sider bekrefter at de vil opprettholde våpenhvilen som kom på plass i slutten av august.

Resultatet av folkeavstemningen kom som et sjokk, etter at en rekke meningsmålinger hadde gitt ja-siden flertall over lengre perioder. Martha Skretteberg tror en har undervurdert den colombianske folkesjela, som åpenbart ikke er klar til å tilgi helt ennå.

– Mange har vanskelig for å akseptere de lave strafferammene det er lagt opp til for FARC, sier Skretteberg.

Avtalen innebærer blant annet samfunnsstraff for deler av FARC-geriljaen som har begått alvorlige overgrep, i tillegg til politisk representasjon i nasjonalforsamlingen.

Skretteberg tror også en burde ha drevet mer holdningsarbeid og fokusert på behov for tilgivelse, enn det som ble gjort. Journalist Erika Montoya fra Bogota var en av de 49,8 prosentene som stemte ja til fredsavtalen i Colombia søndag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lav tillit

Erika Montoya beskriver et polarisert land, der tilliten til politikere og institusjoner er svært lav. Hun sier det er noe av grunnen til den lave valgdeltakelsen. Montoya er skuffet over resultatet, men sier hun forstår sine meningsmotstandere, og setter pris på nye toner fra opposisjonen.

– Jeg tror dette kan være starten på en ny lang vei mot fred, sier Montoya til Dagsavisen.

Den 52 år lange konflikten har tvunget over seks millioner colombianere på flukt, og over 220.000 mennesker har mistet livet. Etter at partene signerte en det som skulle være en historisk fredsavtale i Cartagena 26. september i år, tippet mange partene i Colombia skulle få årets fredspris, som deles ut førstkommende fredag.

Norge har sammen med Cuba vært tilretteleggere i den vanskelige fredsprosessen. Utenriksminister Børge Brende sier han er svært skuffet over resultatet, men lover fortsatt norsk støtte til videre forhandlinger.

– Vi har kommunisert til begge parter at vi stiller oss til disposisjon og er tilgjengelige for å finne løsninger på sikt. Begge parter må gi innrømmelser, men det kommer til å bli svært krevende, sier Børge Brende til NTB.

I går var partene på vei tilbake til Havanna, for å diskutere nye alternativer for fred.

Mer fra Dagsavisen