JERUSALEM (Dagsavisen): Mens en borgerkrig herjer i nabolandet Syria i nord, og flyktninger rømmer over grensen for å finne sikkerhet, begynner stabiliteten å vakle også i Jordan. I flere måneder har protester preget sentrum av Amman, men demonstrantene var tidligere varsomme med å utfordre kongen. Nå skifter islamistene kurs.
Stridsspørsmålet som utløste krisen er knyttet til kong Abdullahs lovede politiske reformer. Parlamentsvalg er ventet mot slutten av året. Men skuffet over reformene sier nå Brorskapet, Jordans største politiske organisasjon, at de vil boikotte valget.
– Regjeringen har ikke gitt oss noe annet valg enn å boikotte siden de ikke har vist noen seriøsitet i spørsmålet om reformer, sier Jamil Abu-Bakr, talsmannen for den islamistiske bevegelsen.
Unngå opprør
I andre arabiske land preget av demokrativåren har islamister inntatt en dominerende rolle, som i Tunisia og Egypt. Kongeriket Jordan er en av USAs få gjenværende nære arabiske allierte. Kongen hadde håpet å unngå et opprør og en revolusjon ved å love reformer. Men nå truer krisen med landets islamister å undergrave regimets svar på den arabiske demokrativåren.
– Regjeringen må enten forandre valgloven for å absorbere opposisjonen eller risikere trøbbel og en total separasjon mellom regimet og folket, sier Labib Kahhawi, en jordansk ekspert på islamistisk politikk.
Grunnlovsendringer
Kongen har forandret 42 paragrafer i grunnloven. Han går nå med på å la de folkevalgte delta i utformingen av regjeringene. Til nå har regjeringsdannelsen vært kongens domene. Men den islamistiske opposisjonen anklager kongen for å ha utformet en valglov som garanterer regimet et lojalt flertall i parlamentet.
– Vi krever grunnlovsendringer og en valglov basert på proporsjonal representasjon. Dette er også kravet til det jordanske folket, sier Hamzah Mandour, lederen av Den islamske aksjonsfronten, Brorskapets politiske ving, i et intervju med den regimevennlige avisen Jordan Times.
Løfter
Helt siden han kom til makten i 1999, etter at hans far kong Hussein døde, har kong Abdullah lovet politiske reformer. Et av hans mer «dramatiske» forslag var snakket om en større ytringsfrihet. Men da regimekritikken for noen år siden tok av, valgte han heller å begrense ytringsfriheten. I håp om å vinne bredere legitimitet, har kongeslekten hevdet at de er direkte etterkommere av profeten Muhammed.
Kongeslekten kommer opprinnelig fra det som i dag er Saudi-Arabia, men en konflikt med Saud-familien brakte dem til Jordan. I dag, ironisk nok, er kongen avhengig av saudiarabisk økonomisk støtte for å overleve.
Hvis den politiske krisen ender med en boikott fra Brorskapets side, er frykten at det vil kunne utløse større uroligheter. Mange håper å unngå en økonomisk lammende revolusjon ved at regimet og Brorskapet innleder nye forhandlinger.
– Hvis vi ser en virkelig vilje til reformer, vil vi være mer enn villige til å gå inn i dialog, sier nå Zaki Bani Rsheid, en annen av Brorskapets ledere.
Men analytikere frykter at tilliten mellom partene kan ha brutt fullstendig sammen, og at ingen av sidene lenger er villige til å vike.
roger.hercz@dagsavisen.no
