Britene på vei mot Irak igjen

- Vi må ikke la feil fra fortida bli en unnskyldning for likegyldighet eller for ikke å handle, sa Storbritannias statsminister David Cameron i en tale i FN natt til i går - en tale som trolig i stor grad var rettet til egne parlamentarikere.

I dag er Underhuset innkalt til ekstraordinært møte for å gi grønt lys til britisk deltakelse i luftangrep mot Den islamske staten (IS) i Irak.

Debatten om deltakelse og den økte terrortrusselen kommer for øvrig samtidig med at britisk politi har pågrepet ni personer siktet for terrorvirksomhet under en stor politiaksjon i England.

Storbritannia er med dette på full fart inn i militæroperasjoner i Irak igjen, etter et tiår der forrige krigsdeltakelse i Irak har vært en av de mest kontroversielle sakene i britisk politikk. Ifølge britisk presse kan Storbritannia allerede i løpet av helgen potensielt være med på angrepene mot IS i Irak.

Flere på vippen

Mens angrepene mot IS fortsetter både i Irak og Syria, står flere europeiske land nå på vippen om å bidra med luftangrep. Frankrike er allerede i gang i Irak sammen med USA - og i går uttalte landets forsvarsminister Jean-Yves Le Drian at Frankrike ikke har utelukket å delta i luftangrep også i Syria, selv om president François Hollande har sagt noe annet.

Nederland vil bidra med seks F-16-fly i Irak, opplyste regjeringen onsdag. I tillegg kommer en nederlandsk styrke på 250 støttemannskaper og 130 som skal trene irakiske styrker. Kampflyene vil sannsynligvis få base i Jordan, og kan være operative allerede innen en uke. Men den nederlandske militære deltakelsen må først formelt godkjennes av nasjonalforsamlingen før den kan settes ut i livet.

Blir Storbritannia med, er det første gang landet spiller en aktiv rolle i Irak siden britiske styrker trakk seg ut for fem år siden. Britene har hatt en opprivende debatt etter at Storbritannias daværende statsminister Tony Blair gikk i ledtog med USAs president George W. Bush i 2003 om å angripe Irak. I ettertid viste det seg at påstandene om irakiske masseødeleggelsesvåpen som lå til grunn for angrepene, ikke var berettiget.

Irak-krigen har siden heftet ved Blairs ettermæle, og Labour-leder Ed Miliband gikk selv imot sin egen partileder den gang.

Ikke i Syria

Statsminister David Cameron kan denne gang vente seg støtte i parlamentet fra både Labour og Liberaldemokratene til å delta i angrepene i Irak. Ed Miliband har bestemt seg for å si ja.

- Vi kan ikke snu ryggen til en trussel som IS, som er en morderisk organisasjon, som har tatt britiske gisler, truer stabiliteten i regionen og derfor er en trussel mot britiske nasjonale interesser, sa Miliband onsdag.

Men Labour vil kun være med på britiske angrep i Irak, mens angrep i Syria er utelukket. Miliband mener man må ta en avgjørelse ut ifra om Storbritannias deltakelse kan gi en effekt, hvorvidt man kan lykkes og hvorvidt det er lovlig. Den store forskjellen mellom tilfellene Irak og Syria er at Iraks regjering har bedt om militær hjelp til angrep mot IS, mens en slik forespørsel ikke er kommet fra Syrias president. Et angrep i Syria vil derfor ikke være lovlig, lyder resonnementet i Labour.

David Cameron har derimot ikke utelukket at angrepene kan utvides til Syria, der USA siden tirsdag med støtte fra arabiske land i regionen har utført luftangrep. Det ville imidlertid kreve en ny og vanskeligere runde i Underhuset, gitt Labours motstand.

David Cameron har tidligere møtt motstand i parlamentet. I fjor snudde Labour-leder Ed Miliband i spørsmålet om britene skulle være med på angrep mot Syrias president Bashar al-Assad, og sa nei etter at han først hadde signalisert støtte til det.

USA har ikke rettet noen formell forespørsel om hjelp fra Storbritannia, og analytikere påpeker at USA ikke egentlig trenger den britiske hjelpen militært. I stedet er det først og fremst snakk om en symbolsk og politisk støtte til USA fra landet som i mange år har vært deres nærmeste allierte.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

«Vi kan ikke snu ryggen til en trussel som IS.»

Ed Miliband, Labour-leder

Opptrappingen i Syria og Irak

7. august: USAs president Barack Obama gir grønt lys til luftangrep mot Den islamske staten (IS) i Irak. Han begrunnet dette med at luftangrepene skal forhindre at islamistgruppen begår folkemord på minoritetsgrupper.

8. august: Amerikanske kamfly angriper IS for første gang nær byen Arbil nord i Irak.

5. september: USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Polen, Tyrkia, Canada, Australia og Danmark danner en koalisjon mot IS i Irak.

7. september: Amerikanske kamfly angriper IS nær Haditha-demningen vest i Irak.

10. september: Obama sier at han ikke vil nøle med å utvide luftangrepene mot IS til Syria for å utslette bevegelsen fullstendig.

19. september: Frankrike gjennomfører sitt første flyangrep mot IS i Irak.

23. september: USA opplyser at koalisjonen har gjennomført sitt første luftangrep mot IS i Syria.

24. september: Utenlandske fly bomber IS-stillinger utenfor den kurdiske byen Kobani i Syria, like ved grensen til Tyrkia.