Annonse
GRATULERER TRUMP: Marine Le Pen i Nasjonal Front er strålende fornøyd med Trumps seier, og sikter selv mot presidentjobben i Frankrike. FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX

Brexit, Trump, så Le Pen?

Raseriet mot eliten fra en frustrert grasrot ga både brexit og Trump-seier. Tendensen kan styrkes foran valg i Europa neste år, tror eksperter.

Annonse
Verden

 

– I dag USA, i morgen Frankrike, tvitret Jean-Marie Le Pen, grunnlegger av det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Front, etter Trump-seieren i går.

– Deres verden kollapser, vår bygges opp, tvitret partiets visepresident, med et bilde av partileder Marine Le Pen, som gratulerer Trump med seieren.

Neste år holdes valg blant annet i Frankrike og Tyskland. Hva da?

– Trenden i den frustrerte grasrota som stemte fram brexit i Storbritannia og Trump i USA kan få styrket fotfeste også i Europa framover, mener førstelektor Jan Erik Mustad.

Les også: Hernes: – Trump har vært en psykopatisk bølle

Samme frykt

– Om det er noe tidspunkt Le Pen kan bygge seg opp enda mer, er det nå. Vi ser også understrømmer og antydning til stemningsskifte i Tyskland. Mye av den håpløsheten vi ser i velgergruppen som stemte fram brexit og Trump har også sterk grobunn på det europeiske kontinentet, sier Mustad, som underviser både i amerikansk, britisk og europeisk politikk for øvrig ved Universitetet i Agder, og har fulgt brexit-prosessen tett.

Eliten, meningsmålerne og ekspertene ble tatt fullstendig på senga både under brexit og etter Trumps seier. De politiske jordskjelvene kan også gi smitteeffekt, tror Mustad.

– Folk ser at det er mulig å gjøre opprør mot det etablerte, sier Mustad.

– Det er enkelt sagt den hvite manns følelse av å være truet. Trump talte til den delen av befolkningen som har mistet motet, og mange av dem som ikke normalt stemmer. Frykten er den samme i disse velgergruppene i flere land: frykt for globalisering, frykt for immigrasjon, frykt for outsourcing av varer og tjenester, sier Mustad.

Fra leder Geert Wilders i det høyrepopulistiske PVV i Nederland kom gratulasjoner til Trump i går.

– Folk tar tilbake landet sitt i USA. Det vil vi også gjøre, sa Wilders.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nå Le Pen?

I Frankrike har Nasjonal Front hatt stødig framgang de siste årene, og partiet fikk nesten 30 prosent av stemmene på landsbasis i regionvalget i fjor. I presidentvalget i april/mai neste år er det ventet at Marine Le Pen går til andre runde. I motsetning til amerikanske presidentvalg er det i Frankrike to runder, som gir en mindre strak vei til presidentkontoret.

– Det er ikke veldig sannsynlig, men jeg ser én mulighet som kan gi Le Pen seier, sier Raino Malnes, Frankrike-kjenner og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Le Pens mulighet kan komme hvis det største konservative partiet, Republikanerne, velger Nicolas Sarkozy som sin presidentkandidat Andre omgang vil da trolig stå mellom Sarkozy og Le Pen, fordi det er nærmest utenkelig at venstresiden går videre. Dersom dette skjer, vil mange venstrevelgere sitte hjemme, selv om noen vil holde seg for nesa og stemme Sarkozy. Hvis man får en lav valgdeltakelse kan det komme en overraskelse, og det er mulig Le Pen kan spise seg inn i Sarkozys velgergruppe, sier Malnes.

Han understreker at det ikke er Sarkozy, men den mer moderate Alain Juppé som ligger best an til å bli kandidat, og at en del velgere på venstresiden til og med vil delta i republikanernes nominasjonsprosess for å hindre Sarkozy.

Malnes påpeker at Nasjonal Fronts framgang har stanset opp det siste året, til tross for terrorangrep og høy arbeidsledighet, og at Le Pen har problemer med å appellere til de eldre.

– I motsetning til Trump har Le Pens strategi i det siste vært å framstå mer som en pålitelig, klok og forstandig politiker. Trump har lignet mer på far Jean-Marie Le Pen, som appellerer til «det mest primitive i mennesket». Marine Le Pen har inntatt en slags beroligelsesstrategi, sier Malnes.

Men mange av velgerne som stemte for brexit i Storbritannia, Trump i USA og på protestpartier ellers i Europa har en rekke fellestrekk.

– Mange av dem er mennesker som føler de har tapt. De har en berettiget harme, de er ikke blitt tatt vare på. Om de sinte unge mennene som ellers ikke stemmer mobiliseres til å stemme, er det urovekkende. Det sies ofte at det verste er å sitte hjemme, men det verste er at folk som har sakket akterut stemmer i affekt. Da kan det gå galt, mener Malnes.

Anti-EU-politiker Nigel Farage i Storbritannia sa før USA-valget at det som sikret brexit-seieren var at mange som ikke normalt stemmer, gjorde det, og at det samme kunne skje i USA.

– Ser ut som 2016 blir året for to store revolusjoner, tvitret han i går natt.

Kommentar: Det største «fuck you» i historien (Hege Ulstein)

Annonse