Verden

Boom for kvinners rettigheter

Det går ikke an å nekte kvinner å gifte seg med hvem de vil, sier tunisiske Fedia Hammami (28), som mener Tunisias reformforslag bør settes ut i live så snart som mulig.

Bilde 1 av 2

Det kan bli en ny seier for kvinner i Tunisia, den arabiske vårens vugge:

Som første land ut i Midtøsten og Nord-Afrika tar president Beji Caid Essebsi til orde at kvinner skal kunne gifte seg med ikke-muslimer og ha lik arverett som menn.

I løpet av de siste tre månedene har det skjedd viktige reformforslag også i andre land i regionen:

* Nasjonalforsamlingen i Libanon har skrinlagt loven, der en gjerningsperson kan slippe straff hvis han gifter seg med voldtektsoffer.

* Jordan vil skrote samme lov, og i tillegg endre et forslag i straffeloven som gir lavere straffer for æresdrap.

* Tunisia har også vedtatt en lov som forbyr all form for vold mot kvinner.

Les også: Fredsprisen til dialogkvartett i Tunisia

– Banebrytende

Tunisiske Fedia Hammami (28), som jobber som arkitekt, skriver i en melding til Dagsavisen at lovendringene bør settes ut i live så snart som mulig. Reformforslaget innebærer at kvinner kan gifte seg med ikke-muslimer, noe som er kontroversielt innenfor tradisjonell islamsk rettstenkning. I dag er dette ikke lov i Tunisia, med mindre ektemannen konverterer til islam.

– Forslagene er banebrytende, sier Tunisia-forsker Ragnhild Johnsrud Zorgati ved Universitetet i Oslo.

Selv om endringene møter motstand, viser det at tunisierne kan diskutere kontroversielle temaer og samtidig få støtte fra noen av de religiøse lærde, mener hun.

– De mener at lovforslaget er en mulig måte å lese den religiøse teksten på. Det er viktig, sier Zorghati.

En lærd ved Diwan al-Ifta, Tunisias høyeste religiøse autoritet, gir forslaget sin velsignelse. Han sier at forslaget «støtter kvinners status, garanterer og setter ut i live prinsippet om likestilling mellom menn og kvinner når det gjelder rettigheter og plikter som islam krever», skrive nettstedet Mada Masr.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gifter seg utenlands

Hammami sier hun kjenner et titalls tunisiske unge kvinner som er gift med ikke-muslimer, der ekteskapet er inngått i utlandet fordi de ikke kan gifte seg i Tunisia. Det er et ulykkelig fenomen, mener hun.

– Hvis tunisiske kvinner velger å gifte seg med ikke-muslimer, og ikke gifter seg her, men i utlandet, bør vi tillate dem å gifte seg på hjemmebane og anerkjenne deres rettigheter, sier Hammami.

– Hvorfor gi seg selv retten til å nekte andre å leve livet sammen med dem de ønsker, gjennom en lov? Det er en alvorlig ting å gjøre, sier hun.

– Spydspiss for kvinner

Hammami mener forslaget viser at hjemlandet nok en gang går foran for å styrke kvinners rettigheter.

– Tunisiske kvinner har alltid vært eksempler på modernitet for kvinners rettigheter i regionen, sier hun, og nevner loven mot vold mot kvinner som ble vedtatt i sommer.

Det er Zorgati enig i. Tunisia avskaffet polygami i 1956 og ga kvinner samme rett til skilsmisse som menn. Dette skjedde blant annet gjennom nytolkning av de religiøse tekstene. I tillegg hadde landet en sterk fagbevegelse, en kommunistisk bevegelse og en kvinnebevegelse, samtidig som de hadde kontakt med Frankrike. Allerede i mellomkrigstiden tok den intellektuelle tunisiske skribenten Tahar Haddad til orde for at likhet innenfor islam omfattet likestilling mellom menn og kvinner. Etter at Tunisia avskaffet diktaturet etter den arabiske våren i 2011, har den positive utviklingen fortsatt.

– Er likestillingen på framgang i Midtøsten og Nord-Afrika?

– Det tror jeg vi kan være enige om. Vi ser flere kvinnelige dommere i rettsapparatet og stadig flere kvinner får utdanning, også i Gulf-landene. Når kvinner får utdanning, skjer det endring, sier Zorgati.

– Det som er interessant med presidentens forslag, er at han bruker virkeligheten som argument. Ifølge den religiøse læren, er det mannen som er forsørgeren i familien. Men hva skjer når kvinner bidrar like mye som mannen? I den tunisiske familieloven har kvinnen en plikt til å bidra inn i familien. Det tradisjonelle familiemønsteret er i endring, sier forskeren.

– Endres menns holdninger?

– Vi ser en endring der menn tar mye mer ansvar for familien, sier Zorgati.

Hun anslår at Tunisia er delt i to om spørsmålet om kvinners rettigheter.

– Spør du en ung nykonservativ og salafistisk orientert ung mann, vil han nok mene at Tunisia heller burde bli mer konservativt og ikke lytte så mye til det han ville mener er påvirkning fra Vesten, sier forskeren.

Mona Ibrahim, leder for det konservative partiet Ennahda, sier hun har blitt nedringt av toniske kvinner som er sterkt imot loven. Hammami mener det er viktig å sikre at lovforslaget kommer på plass.

– Det vil være en lærepenge til motstandere og vise at vi er i stand til å bevege oss framover, sier hun, og mener de skeptiske reaksjonene gjentar seg.

– Reaksjonene var de samme da Tunisia forbød slaveri, polygami og tillot abort for kvinner. Det samme skjedde når folk oppdaget at det ikke er kriminelt å ikke faste.

Nei fra al-Azhar

Hammami tror over halvparten av unge er enige i de foreslåtte lovendringene, særlig i spørsmålet om lik arverett.

– Jeg kjenner menn som er imot disse endringene. Men når vi diskuterer dem, godtar de raskt ideen bak. Dem som er imot, er påvirket av al-Azhar-universitetet sine uttalelser og sjeikenes syn, mener hun.

Forslaget får kritikk for det historisk viktige islamske universitetet al-Azhar i Egypt. Universitetet mener de har et historisk lederskap over sunnimuslimer i regionen. Men leder for al-Azhar universitetet Sheikh Abbas Shuman sier at likestilling når det gjelder arverett er «urettferdig for kvinner og er ikke på linje med islamsk sharia». Sharia er islamsk rettstenkning.

– Oppropet for likestilling når det gjelder arv er urettferdig fordi kvinner allerede kan arve mer enn menn i enkelte situasjoner. Og slik bør det være, mener han, ifølge avisen Asharq al-Awsat. Om at muslimske kvinner skulle gifte seg med ikke-muslimer, har kvinner ikke interesse av, mener han.

– Et slikt ekteskap ville ødelegge stabiliteten i ekteskapet, sier han.

Universitetet mener det ikke er rom for alternative tolkninger.

Zorghati viser til Tunisias forhistorie som likestillingsland.

– Etter frigjøringen i 1956, tok den nye presidenten Habib Bourgouiba til orde for omfattende moderniserende reformer, der makt ble flyttet fra islamske lærde. Han nasjonaliserte også religiøse stiftelser, og fikk reformvennlige lærde med på laget.

– Bourgouiba gikk inn og ønsket å endre den tunisiske familien gjennom nylovgivingen. Målet var at familien gikk fra å være en klanstruktur til kjernefamiliestruktur. Kvinner fikk et sterkere rettsvern, det ble opprettet mange skoler og alfabetiseringsraten økte raskt, sier Zorghati.

Mer fra Dagsavisen