Det pågår et blodbad flere steder i Syria, og verst er det i Aleppo, Syrias største by og handelssentrum. Kampene i byen har vart i to uker og sendt minst 200.000 mennesker på flukt fra hjemmene sine, ifølge FN.

- Jeg føler at situasjonen har blitt verre siden sist vi pratet sammen for to uker siden. Forrige lørdag opplevde vi en krig rett nedi gata der vi bor. Jeg våknet av at jeg hørte stemmer utenfra, og da jeg kikket ut så jeg flere bevæpnede menn fra Den frie syriske hæren i gata. Vi hørte skudd og eksplosjoner fra tidlig morgen til langt på natt, forteller Nadine Maktabi (23) til Dagsavisen på telefon fra Damaskus.

 

På flukt i Damaskus

Nadine Maktabi er født og oppvokst i Norge, men de siste fire årene har hun bodd i Damaskus. Familien hennes er opprinnelig fra Libanon.

Etter den ubehagelige episoden i forstaden Moadamia i forrige uke, valgte Maktabi og hennes syriske ektemann å ta med deres tre år gamle datter til Mazzeh, et nabolag i sentrum, der flere ambassader og diplomater holder til. Men heller ikke i ambassadestrøket er det fredelig.

- I det huset vi bor i nå gikk det ei kule gjennom like før vi flyttet inn. Det viser at det ikke er trygt noe sted. Jeg føler det er stille før stormen, og at det vil bryte ut kamper over hele landet, sier Maktabi.

Assads styrker skal ha drept over 80 mennesker i en rekke angrep i går og torsdag i Aleppo, ifølge opposisjonen, samtidig som kampene også pågår andre steder i landet. Flere innbyggere i Hama, en provins sentralt i Syria, forteller til BBC at de har flyktet til nabolandsbyer i frykt for et storangrep fra den syriske hæren. I slutten av juli ble rundt 100 mennesker drept i Hama, byen som ble knust av Assads far, Hafez, for 30 år siden.

 

FN ute

Slaget om Aleppo omtales som helt avgjørende for både regimet og den syriske motstandsbevegelsen. President Bashar al-Assad har kalt striden «skjebnekampen». Opprørerne hevder at de har kontroll over store deler av Aleppo, men det er umulig å verifisere om det faktisk stemmer.

FNs hovedforsamling møttes i går i New York for å diskutere den fastlåste krisen i Syria etter at spesialutsendingen Kofi Annan torsdag kastet inn håndkle. Det var ventet at de ville fordømme Assad-regimets våpenbruk for å knuse den syriske opposisjonen.

Annan har forsøkt å få til en politisk løsning på krisen, men har ikke lykkes. Han mener USA og Russland er de største hindrene til en fredelig utgang på krigen.

For to uker siden valgte også den norske generalmajoren Robert Mood, som har ledet FNs observatørstyrke i Syria, å trekke seg ut av landet. FN vil trolig ikke forlenge mandatet til observatørene.

- Jeg synes det er veldig leit, men samtidig også helt forventet. Det er skummelt at en så stor institusjon som FN ikke greier å få gjort noe, sier Maktabi.

 

Tunge våpen

Mens Assads regime får våpenstøtte fra sine venner i Moskva, har opprørerne støttespillere i USA, Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia. I går kom det meldinger om at Russland skal ha sendt tre store marinefartøy til landets base i den syriske havnebyen Tartus, men nyheten ble raskt avvist av det russiske forsvarsdepartementet. Assad mottar kampfly og stridsvogner fra Putin, våpen de bruker for å slå ned på opprøret.

USAs president Barack Obama har gitt klarsignal til at Saudi-Arabia og Qatar øker våpen- og pengestøtten, ifølge regjeringskilder i Det hvite hus. I tillegg skal opprørerne kunne få bistand fra CIA og andre etterretningsorganisasjoner.

Det er vanligvis et yrende folkeliv i Damaskus, spesielt om sommeren. Storfamilien drar ut sammen, spiser god mat og danser til langt på natt. Ifølge Maktabi er det nå helt stille i gatene etter klokka 18 på kvelden.

- Folk har sluttet å gå ut om kveldene, og spesielt natta. Vi bor langs en motorvei som vanligvis er veldig trafikkert, men det passerer så vidt en bil i halvtimen om kveldene. Om dagen går folk på jobb og butikkene holder åpent, men man går ikke ut med mindre man må, sier Maktabi.

I januar fortalte vitner og fagpersoner om at det i praksis foregikk en borgerkrig i den hardt rammede byen Homs - sunnimuslimer og alawitter bosatt i ulike områder i byen drepte og kidnappet hverandre.

 

Boble

- Vi har hørt at sjiamuslimer og alawitter blir kidnappet på bakgrunn av deres religiøse tilhørighet. Men det er ikke helt klart hvem som står bak, sier Maktabi. På syrisk TV er det lite som minner om at landet er inne i en borgerkrig, og livet går sin vante gang. Det er ment å skulle berolige folk, men Maktabi blir bare mer bekymret.

- Det er en form for propaganda fra begge parter i konflikten, og syrisk TV snakker om at hæren tar de slemme guttene. De forsøker å berolige folk om at alt er bra, men da tenker jeg bare at det er noe i lufta, noe på gang, sier hun.

ashild.langved@dagsavisen.no