Betaler dyrt for krisen

Av Iselin Stalheim Møller og Åsne Gullikstad

I siste øyeblikk har den greske regjeringen lagt fram tolv sider med nye forslag til reformer. Det har fått EU-ledelsen til å håpe på at den fullstendig fastlåste konflikten om det greske låneprogrammet faktisk kan bli løst denne uka.

Forsker Asimina Michailidou ved ARENA Senter for Europastudier på Universitetet i Oslo sier grekere flest bare ønsker seg at de endeløse forhandlingene endelig skal ta slutt. Samtidig er de redd for konsekvensene.

– Den umiddelbare frykten er at de ikke vil være i stand til å betale for basisvarer, sier Michailidou.

Frykten for at bankene skal gå tomme for penger, eller at sparepengene skal forsvinne, har fått grekere til å tømme bankkontoene sine. Kampanjer har forsøkt å stoppe kapitalflukten, men ikke lykkes. Rikingen har flyttet millionene sine til Sveits, og pensjonisten har lagt de 300 euroene som sto på sparekontoen under madrassen.

Om det ikke blir en løsning på krisen snart, kan det komme restriksjoner på uttak i bankene og overføringer til utlandet, allerede denne uka.

LES OGSÅ: Tysk ja til Hellas

Høye kostnader

Michailidou er selv gresk og var nylig på besøk i landet. Hun sier grekerne grovt sett kan deles opp i to leire:

• De som støtter de såkalte proeuropeiske partiene, Nytt Demokrati og PASOK, vil bli i eurosonen for enhver pris.
• Støttespillerne til regjeringspartiet Syriza mener det ikke er mulig å sette valutaen over alt annet.

Det store flertallet ønsker å beholde euroen.

– Situasjonen er nå så dårlig at flere spør seg om euroen er verdt det, og om det betyr at vi alltid skal være i resesjon og dyp statsgjeld, sier Michailidou.

30. juni blir regnet som en slags siste frist for Hellas til å komme til enighet med långiverne i EU. Hvis ikke det går, vil landet etter hvert gå tom for penger og konsekvensen kan være at de etter hvert blir nødt til å forlate eurosamarbeidet. Det vil få store sosiale følger for den greske befolkningen. Å gå tilbake til den gamle valutaen drakmer vil føre til et dramatisk fall i kjøpekraft og levestandard. Grekerne har allerede betalt dyrt for de siste fem årene med krise.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Nye forslag

Konsekvensene av en gresk euro-exit er høyst usikre, og regjeringen i Aten ønsker å bli enig med EU.

Forslagene som statsminister Alexis Tsipras nå har lagt fram skal være det mest omfattende fra den greske regjeringen til nå, og handler blant annet om skattenivå, skatteinnkreving og pensjonsreform, som har vært de store stridstemaene mellom Aten og EU:

Pensjoner: Kravet til Hellas er kutt i pensjoner og heving av pensjonsalderen. Hellas vil ikke akseptere kutt i pensjonsutbetalingene, og argumenterer med at to tredeler av pensjonistene allerede er under eller på fattigdomsgrensen. Internasjonale kreditorer krever spesielt at Hellas går løs på heving av pensjonsalderen for dem som går av tidligst. Regjeringen skal nå være klar til å avskaffe muligheten for tidligpensjon fra 2016.

Skatt: Striden handler særlig om merverdiavgiften: Långiverne vil at den skal opp på en rekke varer og tjenester. Hellas skal være villig til å øke avgiften for barer og restauranter, men vil ha en lavere moms for blant annet medisiner, basismatvarer og elektrisitet enn hva kreditorene krever.

Hellas skal nå være villig til å øke selskapsskatten hos selskaper som går med overskudd på over 500.000 euro, og øke skattene for enkeltpersoner som tjener mer enn 30.000 euro i året.

Men én ting er høyere skatter, noe annet er å få dem inn. Skatteinnkreving av de viktigste utfordringene for greske myndigheter. Ifølge Haris Theoharis, som var skattedirektør i Hellas inntil i fjor, mister Hellas minst 6 prosent mer av brutto nasjonalprodukt på grunn av skatteunndragelser enn gjennomsnittet i OECD. Han mener hovedårsakene er landets store skipsindustri og den høye andelen selvstendig næringsdrivende, der det er lettere å unndra skatt enn for andre arbeidstakere.

Statsgjeld: Den greske regjeringen gikk til valg på å få slettet deler av den uhåndterlig store statsgjelda og har fortsatt ikke gitt opp å få gjennomslag for dette. Men EU-lederne har så langt fullstendig avvist at dette en gang skal opp til diskusjon.

LES OGSÅ: Hellas' beste strender

Derfor er Hellas viktig

Hellas utgjør kun to prosent av eurosonens økonomi. Hvorfor er det som skjer med Hellas viktig?

Hellas’ framtid

Om Hellas skulle gå ut av eurosonen er det svært usikkert hvordan landet vil klare seg økonomisk. Ved en såkalt «grexit» er frykten harde kår for det greske folk: resesjon, stigende arbeidsledighet, synkende inntekter, inflasjon og redusert kjøpekraft, og generell uro i samfunnet. Den greske sentralbanken er blant aktørene som advarer mot følgene av en grexit, som kan være konsekvensen dersom Hellas og EU ikke kommer til enighet nå. Banken sa nylig at den tror en manglende avtale vil bli «en smertefull vei» til gresk statskonkurs, utgang av eurosonen og til sist av EU.

Men ikke alle mener en grexit vil være udelt negativt. En utgang av eurosonen og innføring av drakmen kan på sikt øke eksporten, turismen og stimulere lokal økonomi.

Dominoeffekt

En av de største bekymringene ved en grexit er at det kan føre til at andre land følger i samme spor – fortrinnsvis andre land som sliter økonomisk, som Portugal, Irland, Spania og Italia. Frykten for at en grexit vil ha økonomiske følger for andre land kan i seg selv føre til reaksjoner i markedet, som anser disse landene som risikosoner.

Samtidig er frykten for smitteeffekt mindre enn for noen år siden. IMF-sjef Christine Lagarde sa nylig i et intervju at en grexit neppe vil bety slutten på det europeiske valutasamarbeidet.

Følger internt andre land

Hellas-prosessen, uansett utfall, kan også ha politisk innvirkning i andre land. Hellas-krisen spiller inn i andre lands politikk og brukes ulikt av ulike aktører. For euroskeptiske partier, for eksempel Nasjonal Front i Frankrike og UK Independence Party i Storbritannia, er rotet rundt Hellas et kroneksempel på hvordan prosjektet om en stadig tettere integrering i EU ikke kan lykkes.

Partier som støtter det greske regjeringspartiet Syriza og partiets motstand mot kuttpolitikken, følger Hellas-utviklingen tett, for eksempel det spanske Podemos. Også i tysk politikk er Hellas-krisen en viktig sak: Angela Merkel må ta hensyn til sitt hjemlige publikum i hvor langt man skal strekke seg overfor Hellas.

Geopolitiske konsekvenser

Både i EU-hovedstedene og i USA er det bekymring for hvilke konstellasjoner som kan oppstå dersom Hellas trer ut av eurosonen. Hellas’ statsminister Alexis Tsipras har allerede vært i kontakt med Russland for mulig økonomisk hjelp, og skulle landet tre ut av eurosonen kan sannsynligheten for større russisk innflytelse øke. I det kjølige klimaet som har oppstått det siste året, vekker dette skepsis.

Kilder: BBC, Politico, Financial Times, The Guardian, Wikipedia