Ber Ap snu om atomvåpen

Fredsprisvinner og leder av den internasjonale koalisjonen ICAN, Beatrice Fihn, oppfordret i ettermiddag regjeringen til å likevel sette en norsk signatur på traktaten om forbud mot atomvåpen.

Statsminister Erna Solberg avviser at regjeringen vil bytte side. De vil ikke støtte et forslag som svekker NATO, sa Solberg da hun gratulerte ICAN med årets fredspris.

– Det er skuffende at regjeringen står fast på en politikk som fredspristildelingen viser at er politisk og moralsk uholdbar, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagsavisen.

Ber Ap bryte tradisjonen

Norge må snu, mener Lysbakken. SV-lederen sier at han sammen med stortingsrepresentant Petter Eide (SV) vil komme med et representantforslag til Stortingets utenriks- og forsvarskomite tirsdag for å få Norge til å likevel slutte seg til forbudet.

Italia og Sverige er allerede i gang med lignende prosesser, sier SV-lederen, som vil sanke støtte fra sentrumspartiene. Alt avhenger dermed av Aps støtte, sier Lysbakken.

Ap ga i valgkampen ulike signaler om atomvåpenforbudet.

– Signalene fra Aps Anniken Huitfeldt var ikke positive om muligheten for at Norge skulle slutte seg til et atomvåpenforbud? 

– De har ikke vært det til nå. Men vi så også andre signaler under valgkampen. Jeg håper fredsprisen får Ap til å vurdere å bryte med sin tradisjon, der de ikke utfordrer regjeringen i utenrikspolitikken, sier SV-lederen.

– Vil ikke instruere regjeringen

Anniken Huitfeldt (Ap), leder av Stortingets utenrikskomité, skriver i en SMS at de vil ta stilling til SVs forslag når det foreligger, mens partileder Jonas Gahr Støre uttalte til NTB at det var «ingen automatikk» i at de ville støtte SVs forslag.
Espen Barth Eide (Ap), tidligere utenriksminister i den rødgrønne regjeringen, legger til at Ap ikke vil instruere Solberg-regjeringen i dette spørsmålet. Det å signere et forbud er ikke den eneste veien å gå for at Norge skal komme tilbake som en viktig aktør for nedrustning internasjonalt, sier han.

– Det er ikke spesielt vanskelig å få til et tradisjonelt forbud, sier Barth Eide.

Det var under den rødgrønne regjeringen at det ble startet et internasjonalt humanitært initiativ mot atomvåpen. Solberg-regjeringen valgte deretter å trekke Norge fra initiativet. Det var en gal beslutning, sier den tidligere Ap-ministeren til Dagsavisen. Utviklingen internasjonalt gikk deretter i retning av et atomvåpenforbud, som Norge endte med å ikke slutte seg til. 
– Gjennom det humanitære initiativet kunne Norge hatt en viktig brubyggerrolle, både som lojalt NATO-medlem og som en pådriver for nedrustning, sier Barth Eide.

– Vi ser nå på hva regjeringen vil gjøre for at Norge igjen få en sentral rolle i arbeidet mot atomvåpen og for nedrustning. Norge har gått fra å være proaktive til å bli helt passive i dette arbeidet, sier Barth Eide.

– Norge er bakpå

Gro Nystuen er ekspert på internasjonal lov. Betydningen av atomvåpenforbudet vil bli større enn det man kan få inntrykk av fra norske myndigheter, sier hun. Fredsprisen styrker forbudet, sier Nystuen. 
– Med fredsprisen til ICAN vil det bli politisk tyngre å forsvare kjernevåpen, selv om vi nok ikke får se den umiddelbare nedgangen i kjernevåpen blant de store atomvåpenmaktene. Avtalen vil få politisk betydning på lengre sikt, også for NATO-landene, sier Nystuen.

– Det at verken Norge eller NATO var med på atomvåpenforbudet, viser at de er litt bakpå i den historiske utviklingen. Det var synd at Norge ikke valgte å delta i disse forhandlingene, sier Nystuen. 
Hun viser til at Norge har lagt seg på hovedlinjen til NATO-stater, der det ble et politisk vanskelig spørsmål å slutte seg til forbudet. Kun NATO-medlemmet Nederland valgte likevel å delta i forhandlingene. 
Det ikke er noe rettslig hinder i NATO-pakten for medlemmer å slutte seg til et slikt forbud, sier folkerettskjenneren.