Bekymret for Nord-Irland

Statsminister Theresa May møtte i går en rekke nordirske partier i håp om å løse den politiske krisen i Nord-Irland som har ført til at virksomheten ved den nordirske regionalforsamlingen er på vent.

Men samtidig med samtalene rundt Nord-Irland øker nettopp bekymringen rundt Mays mål om å danne regjering med det nordirske unionistiske partiet Democratic Unionist Party (DUP) – noe flere mener kan sette situasjonen i Nord-Irland i en sårbar situasjon.

Les også: May trosser valgnederlaget – danner ny regjering

Advarer

Sinn Féin var et av partiene som i går skulle møte statsminister Theresa May ansikt til ansikt i Downing Street. Partiet er imot samarbeid mellom De konservative og DUP, som er Sinn Feins motpol i nordirsk politikk.

– Det må være helt klart at en avtale mellom toryene og DUP ikke må undergrave langfredagsavtalen og avtaler som er kommet senere, sier Michelle O´Neill, Sinn Feins leder i den nordirske regionalforsamlingen, ifølge The Independent.

Hun refererer til fredsavtalen som fikk prosessen i Nord-Irland på rett kjøl i 1998.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krise igjen

Den nordirske regionale regjeringen ble suspendert i vinter på grunn av en politisk krise. Det protestantisk-unionistiske DUP og det katolsk-nasjonalistiske Sinn Féin, to partier som har stått på hver sin side i konflikten i alle år, har styrt sammen de siste årene.

Den pågående krisen oppsto i januar, etter at den nå avdøde Sinn Fein-veteranen Michael McGuinness gikk av som førsteminister i protest mot DUPs håndtering av en politiskandale. Det utlyste nyvalg i Nord-Irland, og etter valget har ikke DUP og Sinn Féin klart å bli enige om å danne regjering igjen. Det er dette det nå forhandles om, og fristen for å bli enig er 29. juni, ellers risikerer man at Nord-Irland igjen må bli direkte styrt fra London. Dette har skjedd flere ganger i årenes løp etter at Nord-Irland fikk sin egen samlingsregjering som følge av fredsavtalen fra 1998.

Les også: Svekkes i brexit-dragkampen

Kontroversielt

DUP er blitt joker i kaoset som har oppstått i britisk politikk etter valget i forrige uke. De konservative mistet flertallet i Underhuset, men ble det største partiet. Thersa May må derfor søke støtte utenfor sitt eget parti for å få flertall bak regjeringen, og en avtale med DUP er ventet å bli annonsert snart, men er utsatt på grunn av storbrannen i London.

De konservative fikk 318 plasser i Underhuset, og med DUPs ti plasser vil de to til sammen komme over den magiske grensen på 326, som er halvparten av de 650 plassene i Underhuset.

Men samarbeidet med DUP er kontroversielt av flere årsaker. Partiet er svært konservativt på en rekke sosiale spørsmål, blant annet er det imot abort og likekjønnede ekteskap.

I tillegg kommer nettopp den betente situasjonen i Nord-Irland: Til tross for sin historisk lite nøytrale rolle har den britiske regjeringen hatt en meglerrolle i nordirske spørsmål de siste årene, og går regjeringen i ledtog med DUP, vil det stilles spørsmål ved nøytraliteten til regjeringen i forholdet til Nord-Irland. Advarslene overfor May har kommet selv fra sentrale konservative partifeller, blant annet den tidligere konservative statsminister John Major, som var en viktig aktør i forarbeidet til fredsprosessen i Nord-Irland på 1990-tallet.

Bekymret for avtalen

Major mener May heller bør prøve å regjere med en mindretallsregjering enn å alliere seg med DUP.

– Jeg er bekymret for avtalen, sa Major i et intervju på BBC denne uka.

– En fundamental del av fredsprosessen er at den britiske regjeringen må være upartisk i møtet med alle de konkurrerende interessene i Nord-Irland. Faren er at uansett hvor mye regjeringen prøver, vil den ikke bli ansett som upartisk om den er låst til en regjeringsavtale i Westminster med en av de nordirske partiene, sa Major, som mener freden i Nord-Irland ikke må tas for gitt selv om man er kommet langt.

– I alt vi gjør må vi sørge for at vi ikke bygger opp under de underliggende stridighetene som fortsatt er der i det nordirske samfunnet, sa Major.