Banebrytende fredsarbeid

JERUSALEM (Dagsavisen): Besøket i Israel var ikke som Henry Kissingers historiske banebrytende reise til Kina i 1972, men det var ikke langt unna: I forrige uke landet Anwar Eshki, en pensjonert saudiarabisk general, i Israel som leder for en større delegasjon av forretningsmenn og akademikere.

– Saudi-Arabia og Israel kan jobbe sammen for en fred hvis bare Israel aksepterer Det arabiske fredsinitiativet, sa Eshki under sitt historiske besøk.

Aldri før har en saudiarabisk delegasjon åpent besøkt fiendelandet Israel.

Ifølge Det arabiske initiativet, som ble lansert av Riyadh, og godkjent av Den arabiske ligaen i 2002, vil Israel få fred med hele den arabiske verdenen hvis landet går med på å trekke seg ut av alle okkuperte områder.

Planen er fremdeles ligaens offisielle politikk, selv om flere arabiske land, som Syria, Jemen og Libya, knapt lenger eksisterer som fungerende politiske enheter.

Nye allianser

Tilnærmingen mellom Israel og Saudi-Arabia er imidlertid en del av en større reorientering av hele Midtøsten.

I disse dager blir konflikten mellom Israel og Palestina ansett som mindre avgjørende for regionen, og i stedet overtar en nygammel konflikt mellom sunni-dominerte og sjiadominerte land. Midtøsten blir dermed oppdelt i en ny nordlig bue, som består av Iran, Irak, Syria og Libanon, som da er i konflikt med den sørlig buen, som strekker seg fra Jordan, Saudi-Arabia, Egypt og til Gulf-statene.

Krigene utspiller seg i land som Irak, Jemen og Syria, og i trådene trekker ofte sjiamuslimske Iran og sunnimuslimske Saudi-Arabia.

Iran, deres felles fiende, har da i praksis brakt Israel nærmere arabiske land som den jødiske staten tidligere ikke hadde forbindelser med. Til tross for at Israel under statsminister Benjamin Netanyahu ikke gjør tilnærmelser vis-à-vis palestinerne, har Jerusalem i dag overraskende nære forbindelser med Egypt og Jordan, samt flere land både i Nord-Afrika og i Golf-regionen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kulturell katastrofe

Så i Beirut raste i helgen geriljaleder Hassan Nasrallah, lederen for den sjiamuslimske Hizbollah-styrken.

– Når Saudi-Arabia, som jo presenterer seg selv som Koranens land og landet til profeten, anerkjenner Israel, da står vi overfor en religiøs og kulturell katastrofe, tordnet Nasrallah under en tale fredag som ble kringkastet på Hizbollahs egen Al-Manar-fjernsynsstasjon.

De siste fem årene har libanesiske Hizbollah kriget i Syria, side om side med president Bashar Assad. Hizbollahs geriljastyrke er sterkere enn Libanons egen hær, og Nasrallah dominerer også politikken i hovedstaden Beirut. Både Hizbollah og Syria er igjen støttet av Iran.

En av dem som derimot har vært nært involvert i tilnærmingen mellom Israel og Saudi-Arabia, er den norske overrabbineren Michael Melchior, som i dag bor i Jerusalem.

– Det vi diskuterer er hvordan vi kan få løst konflikten mellom Israel og Palestina, sier Melchior til Dagsavisen.

I motsetning til praktisk talt alle andre, er Melchior også optimistisk.

– Vi har allerede dannet en god koalisjon for dette fredsarbeidet. Men vi må tenke utenfor boksen. Det går ikke an å gå nedover den samme blindveien som ikke fører til noe, gang på gang, sier Melchior, som tidligere var Israels viseutenriksminister.

Les også: Øyer lager krise

Store konsekvenser

For Melchiors del, er fredsframstøtet vis-à-vis Saudi-Arabia bare en del av en langt større dialog, som også representerer et annen og nytt paradigme for fredsarbeidet.

– Noe av problemet med fredsarbeidet til nå, er at det aldri har hatt en religiøs legitimitet. De religiøse ledere har kunnet stå utenfor og fordømme tilnærmingene. Vi ønsker å inkludere dem, sier han.

– For vi religiøse, både muslimer og jøder, har et felles språk, vi forstår hverandres begrepsverden. Og vi på den jødiske siden har kontakter ikke bare med moderate muslimer, men også med jihadister. Det vi snakker om er rett og slett banebrytende, og det vil kunne ha store konsekvenser, også for Vesten, sier han.

– Dette dreier seg nemlig ikke bare om å skape religiøs legitimitet for en politisk fred. Innad i islam finnes det klare strømninger som ønsker å knytte seg til Vesten og demokratiet. De ønsker ikke dagens situasjon. Men den israelsk-palestinske konflikten holder dem tilbake. Derfor blir en fred ikke bare en interesse for det jødiske folket, men vel så mye også for den muslimske verdenen, sier rabbiner Melchior.

Les også: Et innblikk i et lukket regime