Annonse
Hénin-Beaumont er Marine Le Pens politiske base, selv om hun selv er fra en velstående del av Paris. Her taler hun til innbyggerne i Hénin-Beaumont i 2014. Bak står ordfører Steve Briois (til venstre).

Bak fasaden i Le Pens utstillingsvindu

I byen som vil gjøre Marine Le Pen til president er det ikke idyllen som rår.

Annonse
Verden

 

HÉNIN-BEAUMONT (Dagsavisen): – Nasjonal Fronts ordfører har gjort bra ting for oss her. Kanskje jeg stemmer på Le Pen.

Germaine Gouverneur (79) ser lurt på oss. Hun er på vei hjem fra markedet i den gamle gruvebyen. Her har det høyreekstreme partiet hatt makten siden 2014, som en av flere kommuner i Frankrike. Søndag er det første runde i en historisk valgthriller.

Fire kandidater kniver om å bli landets neste president. Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen har lenge utgjort teten sammen med sentrumskandidaten Macron. Konservative François Fillon og ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon ligger noen prosentpoeng bak.

Det er her Le Pen avgir sin stemme søndag. Mange håper nå at Hénin-Beaumont blir beviset på at partiet er blitt normalisert også nasjonalt.

Her ser mange Nasjonal Front som et vanlig parti i Nord-Frankrikes tidligere industrisamfunn og sosialist-bastioner. Fascist-stempelet er visket ut, mener tilhengerne. Nå håper de at de også lykkes i å få sin første president. Le Pen har stor støtte i arbeiderklassen: Hun får 44 prosent av arbeiderklassestemmene, langt foran ytre venstres Mélenchon, med 17 prosentd oppslutning, ifølge en måling fra Ifop.

Les også: Le Pen: - Skuffet over Trump

Le Pens base

Byen med 26.000 innbyggere ble Le Pens politiske base, selv om hun kommer fra Saint-Cloud, en av de mest velstående kommunene i Frankrike, vest i Paris. Hun stilte som kandidat i regionen fra 2002, og tapte flere ganger. Men det ble den viktige starten.

Da hun stilte for Hénin-Beaumont i 2007, var det, ifølge henne selv, fordi Hénin-Beaumont var et symbol på Frankrikes problemer: «arbeidsledighet, utflagging og sikkerhetsproblemer». Ordfører Steve Briois, sønn av en gruvearbeider, oppfordret henne til å stille. Nå er Briois medlem av Europaparlamentet og Le Pens innerste kjerne.

Hénin-Beaumont er et politisk laboratorium, hevder partiet. Her levde folk av kullgruvene, og stemte på sosialistene. Så kom arbeidsledigheten. Mange her har ikke sett sine egne foreldre arbeide. Nå er Le Pen førstevalg blant fransk arbeiderklasse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Moderne vold»

Men ikke alle er enig i at idyllen hersker bak fasaden.

– Hvis Le Pen vinner, blir politikken i Frankrike som i Hénin-Beaumont. Det får det til å gå kaldt nedover ryggen, sier Marine Tondelier, kommunestyremedlem for De grønne i Hénin-Beaumont.

I vår ga hun ut bok om det politiske livet fra innsiden. På møtene er det hverdagskost med verbal aggressivitet fra Nasjonal Front mot den lille opposisjonen, sier hun.

Enkelte kaller klimaet for «moderne vold». Det pågår en åpen krig mellom ordfører Briois og regionalavisa Voix du Nord. Avisen henges ut på møtene som en sosialist-blekke med overdreven kritisk dekning. Kommunen gir i stedet ut eget magasin. Her vises resultatene fram, veistubb for veistubb. Partiet beskyldes for å overvåke ansatte, og for å skape et fryktklima. En menneskerettighetsorganisasjon mistet lokalene fordi de advarte mot partiet før valget.

– De bruker metoder mot opposisjonen som vi aldri har sett i noe kommunestyre i Frankrike, sier Tondelier.

– Folk klandres dersom de liker et Facebook-bilde til et medlem av opposisjonen, sier hun.

Les også: Slik påvirker angrepet den franske valgkampen

«Null migranter»

Nasjonal Front utnytter at Gérard Dalongeville, den korrupte, tidligere ordføreren for sosialistene la økonomien i ruiner, mener Tondelier. Enkelte mener hans etterfølger, som tapte mot Nasjonal Front i 2014, skal ha mer av æren enn Nasjonal Front for at det går bedre økonomisk i byen. Men bedre går det, skal vi tro folk vi møter. Det er veiene og bylivet de trekker fram.

– Dette er populisme. De gir folk blomsterbed og gratiskonserter med kjente artister, sier Tondelier.

Mest alvorlig er det at ordføreren startet et nasjonalt opprop av kommuner der det skulle være garantert «null migranter», mener hun. Men ikke alle er enige i at ordføreren kjører en konfrontasjonslinje mot innvandrere og muslimer.

– Muslimer utgjør en velgerbase. Da nekter man ikke byggetillatelse for moskeer, sier Tondelier.

– Vil bli hørt

Fra en sofa i rådhuset har telefonen allerede avbrutt intervjuet tre ganger for Nasjonal Fronts pressetalsmann i Hénin-Beaumont, Christopher Szczurek (32). I rådhustrappa venter en spansk avis på neste intervju. Szczureks bestefar innvandret hit fra Polen i 1930-årene for å arbeide i gruvene. Her i Hénin-Beaumont blir de rådført om partiets nasjonale kampanjer. «Vi har en viss felterfaring her», som Szczurek sier det. Da Marine overtok partiledelsen fra faren Jean-Marie meldte Szczurek seg inn i partiet.

Idet vi går inn på rådhuset, sitter en politimann ved metalldetektoren. Den må alle gjennom. Innenfor venter et titalls ansatte, klare til å ta seg av innbyggerne.

– Hva kan partiet lære av dere?

– Effektivitet og nærhet. Vi har ikke for vane å drive med ideologi. Vi er i konstant kontakt med folk, så vi angriper ting riktig.

Det setter Le Pen pris på, sier Szczurek. Så hva er filosofien?

– Folk vil bare at noen skal ta seg av dem. De ber ikke om at vi skal få dem til å drømme. De vil bare ha inntrykk av at de blir hørt.

Velgerne forventer «ekstremt realistiske» resultater, sier han. Og Nasjonal Front gir dem det. Det vises på valgresultatene at partiet svarer på folkets ønsker, sier han.

På bordet ligger boka til Tondelier. Han har lest den. Hun har intervjuet dem som hadde fordeler av den tidligere ordføreren, sier han, og mener opposisjonen husker for dårlig.

– Briois ble hardt angrepet da han begynte. Han ble kalt fascist, sier han.

Arbeidsledigheten lokalt er fortsatt høy, på 20 prosent. Det styres nasjonalt, og ikke av Nasjonal Front, sier Szczurek.

Men de prøver å tiltrekke seg investorer. At han selv har innvandrerbakgrunn, gjør ham ikke uenig i partiets strenge innvandringspolitikk. Det er ikke plass til flere enn 10.000 innvandrere i året. Og jobbene må gå til franskmenn, mener han.

Les også: Franske meningsmålere på prøve før valgthriller

– Overlever ikke uten oss

– Frankrike overlever ikke uten innvandrerne. Selv om de ikke vil ha dem. Det er bare vi som jobber, sier Nasser Rouhache (48).

Han og Kader Lahoch (44) rydder opp etter markedet. De er født og oppvokst i Hénin-Beaumont. Foreldrene kom som arbeidsinnvandrere fra Algerie etter at det blodige franske kolonistyret tok slutt.

– Foreldrene våre levde i frykt her.

Men det er annerledes for deres generasjon og deres barn, mener de.

– Integrering? Det er ikke noe å integrere. Jeg er oppvokst i Frankrike, jeg har gått på skole her, og har levd hele livet her, sier Rouhache.

De frykter ikke Le Pens innvandringspolitikk.

– Hun vil ikke innføre det hun lover. Det kan hun bare drømme om!

Økonomien vil ikke tåle så få innvandrere med kombinasjonen antall pensjonister og fødselstall, sier Rouhache. Men diskrimineringen har blitt mer åpenbar, mener han.

– Det er flere enn før som setter likhetstegn mellom arabere og terrorister. Fordi det finnes idioter som utfører terrorangrep. Hver gang er det vi som må tåle reaksjonene, sier han.

Rasisme er det ikke i Hénin-Beaumont, sier de. Etter Charlie Hebdo-angrepet i Paris i januar 2015 besøkte ordføreren moskeen og ba folk om ikke å blande sammen islam og islamisme.

– Hadde ikke nok til mat

I et velholdt mursteinshus ved inngangen til den sosialt utsatte bydelen «Cité Kennedy» bor italienske Ida Racciatti (79). Hun kom hit på 1970-tallet. Frankrike trengte arbeidskraft. Mannen fikk arbeid innenfor kabling. Ida hadde ikke mer enn tre måneder på skole. Alt måtte hun lære fra bunnen av: Språket og gestene franskmenn brukte. Hun ble rengjøringshjelp hos ordføreren.

– Noen ganger hadde jeg ikke nok til mat på slutten av måneden fordi jeg måtte gjøre opp for alle regningene.

Hun ser bort på datteren Elena (55).

– Jeg måtte slåss med ordføreren om stipend slik at jeg fikk deg på skolen.

Nå observerer hun naboene, de som bor i den fattigere bydelen like ved.

– Det er for mange som ikke jobber. Men jeg klandrer dem ikke for at ikke vi fikk de samme godene som de har.

– Det var annerledes den gangen, skyter datteren Elena inn.

De to har ikke noe å utsette på Nasjonal Fronts styre i Hénin-Beaumont. Men Elena vil ikke stemme på Le Pen som president.

– Det er for skummelt. Kanskje hvis partiet hadde skiftet navn og flere av politikerne. Jeg er jo en innvandrer.

Hun blir skremt av Le Pens beundring for Vladimir Putin.

– Og så vil hun gå tilbake til franc i stedet for euro!

På jakt i søppelkassene

– Hénin-Beaumont er et utstillingsvindu som lyver, sier Dorothe Fizazi (49).

Hun leder hjelpeorganisasjonen Secours populaire. For andre gang er de truet av kommunen med å stenge dørene. Hver måned hjelper de 100 familier med matvarer til dem som ikke får endene til å møtes. Det er pensjonister, folk som bor på gata og dem som går på trygd.

Nå må organisasjonen vike, uten grunn, sier Fizazi. Noen sier lokalene rives for å gi plass til bussruta. Men Fizazi tror de har blitt for synlige for Nasjonal Front, der de ligger midt i sentrum. Det finnes ikke bare en velpolert side av byen, sier hun. Selv husker hun særlig én kvinne.

– Det var en eldre pensjonert dame som lette i søpla her, en som ikke tør åpne dørene hos oss. Jeg ble sjokkert.

I den utsatte bydelen Kennedy møter vi Michelle Christelle (43). Hun har bodd her hele livet. Christelle har ikke jobb, men er fornøyd med ordføreren. Hun skal aldri flytte.

– Den som blir president, vil ikke forandre noe for oss som er fattige, sier en nabo.

Men Christelle skal stemme.

– For å si at vi er her.

Annonse