– Avstanden mellom Norge og USA vil øke

Av Sofie Prestegaard og Marie de Rosa

Med Trump i sjefsstolen, er det på tide med et linjeskifte i den norske utenrikspolitikken, mener både SV og Sp.

– Jeg mener dette bør åpne for den første seriøse debatten om hvor sterkt knyttet Norge skal være til USA, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagsavisen.

Han er redd for at regjeringen ikke tar Trumps budskap på alvor, og mener reaksjonene så langt indikerer at det meste kan forbli som før. Det er han uenig i.

– Jeg mener konsekvensen nå blir at avstanden mellom USA og Norge øker. Hvis Trump setter sin politikk ut i livet vil det være vanskeligere å argumentere for at Norge skal følge USA i en rekke internasjonale spørsmål, sier Lysbakken.

Les også: – Norge må ha forsvarspolitisk plan B

Frihandel-debatt

Geir Pollestad (Sp), leder av næringskomiteen på Stortinget, etterlyser en debatt om hvilken rolle Norge nå skal spille på den internasjonale handelsarenaen.

– Norge kan ikke lenger ukritisk legge frihandel til grunn som det mest fornuftige. De partiene som har en blind tro på at markedsliberalisme er løsningen på alt, bør gå en ny runde med seg selv. Presidentvalget i USA og Brexit viser at folk føler seg overflødige, og det må vi ta på alvor, sier Pollestad til Dagsavisen.

– Det er en pussig posisjon å ta for en liten økonomi som Norge, sier professor Gernot Doppelhofer ved institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole (NHH).

– Vi er veldig avhengige av handel. Ikke bare importerer vi en stor del av varene vi konsumerer, men flere av næringene våre lever også av eksport, som fisk, olje og gass og møbelindustrien, utdyper Doppelhofer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sterkt bekymret

Norge er i økende grad en investor i amerikansk økonomi. Statens Pensjonsfond Utland plasserer om lag en tredjedel av sine verdier i USA. I tillegg har vi en omfattende handel med USA. Men hva Trump vil med handelspolitikken sin er det nå mange som er urolig for.

i sommer åpnet han for å melde USA ut av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

– Vi er sterkt bekymret over anti-handelspolitikken til Trump, sier Jason Turflinger, direktør ved Det amerikanske handelskammeret i Norge

Dette er ikke bare en problemstilling for forholdet mellom Norge og USA, men også for forholdet mellom USA og resten av verden, understreker han.

– Enhver form for handelsavtale vi har inngått eller er i ferd med å inngå, har nå et stort spørsmålstegn knyttet til seg. 95 prosent av verdens konsumenter bor utenfor USA, og da trenger vi å handle, sier Turflinger.

Også Analytiker Knut Magnussen i DNB Markets mener Trumps handelspolitiske utspill gir grunn til bekymring.

– Utspillene han har kommet med er så ekstreme at selv en moderat utgave kan få store negative konsekvenser, skriver Magnussen i sin analyse av valget.

Nærings- og handelsminister Monica Mæland (H) mener det er altfor tidlig å spekulere i om Trumps valgseier vil ha betydning for norsk handel med USA.

– Handelen mellom USA og Norge reguleres av regelverket og de to lands forpliktelser i WTO. Dette ligger fast, sier Mæland i en skriftlig kommentar til Dagsavisen.

Les også: All makt i hans hender

Norske interesser

Da utenriksminister Børge Brende (H) kommenterte valgresultatet i USA i spørretimen i går, sa han at det viktige nå er å jobbe bevisst med den nye amerikanske administrasjonen, for å ivareta Norges og Europas interesser.

– Det ene gjelder vårt nære sikkerhetspolitiske samarbeid. Den kollektive sikkerheten blir viktig. Vi er helt avhengig av at verdens største økonomi, USA, fortsetter med å være en aktiv medspiller i internasjonal handel, sa Brende.

Uro om Parisavtalen

Trumps valgseier gjorde også at politikere i spørretimen bekymret for oppfølgingen av Parisavtalen. Trump har kalt klimaavtalen «en kinesisk konspirasjon» og har sagt at han vil trekke USA ut av den internasjonale klimaavtalen som nylig trådte i kraft. Klimaministeren svarte at det gjenstår å se om Trump kommer til å stå ved sitt ord om å trekke USA ut av Parisavtalen, men i så tilfelle vil det først kunne skje om tidligst fire år.

– Men det som er mer alvorlig, er vi kan forvente et svekket amerikansk lederskap i global klimapolitikk, og det vil være svært uheldig, sa Helgesen i spørretimen i går.

– Arktisk samarbeid i fare

I tillegg til å være Norges viktigste alliert sikkerhetspolitisk er også USA en av de to viktigste aktørene i Arktisk råd.  Nordområdenestor og tidligere direktør for Fridtjof Nansens Institutt, Willy Østreng, er bekymret for rådets framtid.

– Vi vet ingenting om Trumps om kunnskaper når det gjelder Arktis og Arktis råd, man kan sågar mistenke at han ikke har noen , sier Østreng til Dagsavisen.

Han frykter også en administrasjon med republikanere som generelt er mer negative til multilateralt samarbeid. Samen med en Trump som ligger ekstremt til høyre i det republikanske partiet.

– Under forutsetning om at denne skepsisen slår til, vil det arktiske samarbeidet bli skadelidende. Det vil kunne innebære at betydning av Arktisk råd avtar, og Norge blir liten i denne sammenhengen, sier Østreng.

Dersom Hillary Clinton hadde vunnet vil saken fort stilt seg noe annerledes mener Østreng.

– Hun hevet Arktis råd til et høypolitsik nivå med sin tilstedeværelse, som utenriksminister, påminner Østreng.