NEW YORK (Dagsavisen): Årets presidentvalgkamp handler først og fremst om den amerikanske middelklassen og protestbevegelsen Occupy Wall Street har satt USAs økonomiske ulikhet på dagsorden. Men det er de virkelig rike som finansierer valgkampen til både president Barack Obama og hans republikanske motstander Mitt Romney. De rikeste 0,07 prosent av bidragsyterne står for 86 prosent av alle bidragene, ifølge en gjennomgang foretatt av Politico og Campaign Finance Institute. Det kan få følger for politikken som føres, mener Thomas Mann ved Brookings Institute.
Mange små
Det er større tradisjon for å gi pengegaver til politiske kampanjer i USA enn i Norge, og til nå har over to og en halv million amerikanere donert 200 dollar eller mindre for å hjelpe sin kandidat med å vinne kampen om Det hvite hus i november. Det høres mye ut, men er bare småpenger i forhold til de virkelige tunge donorene: 2.100 rike støttespillere har gitt mer enn 50.000 dollar hver de to kandidatene. Til sammen har de få rikeste donorene gitt over 200 millioner dollar, mot 148 millioner dollar gitt av de mange.
- Vi har noen tusen tunge donorer som bidrar med størsteparten av kaka, og kandidatene forsøker stadig å blidgjøre dem. Det gjør etter all sannsynlighet at politikken kandidatene fører vil være i donorenes interesse, sier Thomas Mann til Dagsavisen.
De siste månedene har Mitt Romney samlet inn langt mer penger enn Barack Obama. Men det er ikke bare pengene som betyr noe, sier Michael Malbin, leder av Campaign Finance Institute i Washington DC.
Gir ikke
- Både Obama og Romney har mye å rutte med. Det er ikke sånn at den med mest penger automatisk vinner, sier Malbin til Dagsavisen.
«Venn - Det er i øyeblikk som dette jeg trenger at du handler i tråd med det du tror på. Kan du gi et bidrag på tre dollar i dag», spør Barack Obama i en mengde e-poster sendt til potensielle støttespillere. Obama advarer om at han kommer til å samle inn mindre penger enn motparten denne gangen. Det blir i så fall første gang i historien at en sittende president samler inn mindre penger enn motstanderen. Men det er vanskeligere å mobilisere i år enn det var i 2008. I gjennomsnitt gir bare én til to prosent av befolkningen penger til politiske kampanjer. I en travel gate sør på Manhattan svarer Zaida Vargas (56) med latter på spørsmålet om hun kunne tenke seg å gi penger til en av presidentkandidatene.
- Det har aldri falt meg inn, sier Vargas, som er fra Puerto Rico, til Dagsavisen.
Hun har ennå ikke bestemt seg hvem hun skal stemme på. Men hun skal gi sin stemme, og mener det er viktigst. At store penger er blitt så viktig i amerikansk politikk bekymrer henne ikke nevneverdig.
- Alt koster penger. Det at politikk også koster, er ikke så rart, sier hun.
Heller ikke Michael Malbin er særlig bekymret over pengebruken. Han mener derimot at måten pengene blir samlet inn på er problematisk.
Mangler grasrota
Malbin, som regnes som en av USAs fremste eksperter på valgkampfinansiering, mener pengene kan bli et problem hvis kandidatene kan samle inn millioner av dollar uten å engasjere på grasrotnivå og hvis pengegavene gis i det hemmelige.
- Når kandidater kan samle inn hele valgkampbudsjettet uten å ha noen kontakt med grasrota, er det en grunn til bekymring, sier Malbin.
Ifølge Thomas Mann står små bidrag fra grasrota for en tredjedel av Barack Obamas innsamlede midler, mens små bidrag står for mindre enn 15 prosent av Mitt Romneys valgkampinnsamling.
Obama-OL
De siste årene har det blitt stadig dyrere å drive valgkamp. Én av grunnene er at det koster mer å nå ut til amerikanske velgere som før i tida samlet seg rundt kveldsnyhetene på TV og hadde få kanaler å velge mellom. I dag er publikum spredd utover en stadig voksende jungel av TV-kanaler, sosiale medier og internett. Derfor koster det mer enn før å få fram samme budskap, forklarer Malbin.
Under de pågående olympiske lekene har president Barack Obama brukt store penger på politiske reklame mellom TV-innslagene fra London. Dette er nettopp fordi OL er en av svært få muligheter til å snakke til et stort, bredt publikum i alle aldre og fra alle samfunnslag, Før og etter reklamene for Barack Obama, sendes bil- og hamburgerreklamer. At amerikanske politikere bruker like mye penger på valgkampreklamer som selskaper bruker på hamburgerreklame, er greit, mener Malbin. Det er måten det blir framført på som forstyrrer.
- Når politiske budskap skal konkurrere med kommersielle reklamer, blir det mye støy. Vi mangler arenaer for den gode politiske debatten, sier Malbin.
