Verden

Avgjørende kamper om Mosul

Slaget om Mosul kan føre til et mer moderat IS, mener professor. Å vinne Bagdad vil trolig bli viktigere enn kampen mot Vesten.

Bilde 1 av 3

JAFFA (Dagsavisen): Iraks regjeringsstyrker har innledet en kraftig offensiv mot IS i vestlige Mosul. Mange begynner å drømme om en slutt på helvetet.

Suha Oda, en kvinneaktivist fra Mosul, venter i østlige Mosul, som nylig ble frigjort. Hun rømte fra byen for tre år siden, og for bare noen uker siden kunne hun igjen spasere rundt i hjembyen. Hun kan høre bombene i den vestlige delen på den andre siden av Eufrat-elven, og våger for første gang på lenge å være optimistisk.

– Alle oss i østlige Mosul venter på at resten av byen skal bli frigjort, sier hun til Dagsavisen.

Mosul, som er Iraks nest største by, har vært kontrollert av IS siden 2014.

Eufrat, som i alle år har rent gjennom byen, er plutselig blitt skillelinjen mellom IS-kontrollerte områder og resten av Irak.

Offensiv

I helgen slapp irakiske krigsfly flygeblader over den IS-kontrollerte delen, og advarte om en forestående offensiv. Den vestlige delen av byen er tettbefolket, og opptil 650.000 mennesker kan ennå befinne seg i hus i området. 350.000 er barn, i følge Redd Barna.

Å rømme er blitt straffet med døden, selv om også IS-soldater har forsøkt å komme seg ut av byen. Offensiven er ventet å ta flere måneder.

– Jeg er trygg her på østbredden. Men jeg hører bombene, sier Suha.

Kampen om Mosul er kanskje ikke bare nok en kamp: Et eventuelt tap av Mosul, IS sitt viktigste holdepunkt i Irak, vil kunne tvinge fram en indre strid og større omveltninger innad i den islamistiske gruppen. Det var her IS erklærte sitt kalifat i 2014.

– For å forstå dette, må vi forstå strukturen av IS, sier professor Amatzia Baram ved universitetet i Haifa.

– På den ene siden har vi de religiøse lederne, de som preker og mobiliserer frivillige fra for eksempel Vesten. Men på den andre siden har vi de militære lederne, og de kommer praktisk talt alle sammen fra diktator Saddam Husseins rekker. De er ikke like fanatiske som de religiøse, sier Baram til Dagsavisen.

– Glem Europa

Baram tror at IS vil bli tvunget til å gi opp forsøket på å kontrollere landområder, og i stedet vil fokusere på sovende celler, selvmordsaksjoner og bilbomber. Samtidig tror han de militære lederne i IS vil forsøke å svekke de religiøse lederne i bevegelsen, for å kunne fokusere på det som er viktigere for dem – å angripe Bagdad og sentralmakten der.

– Offiserene fra Saddam Husseins gamle hær bryr seg ikke om kampen mot Vesten. De vil ikke fortsette kampen mot europeiske storbyer. For dem er det viktig å ta Bagdad. Det de frykter er perserne, iranerne som nå dominerer Irak. Vi vil få et IS 2.0, som i stedet opererer gjennom bilbomber og terror i Irak, sier han.

Professor Baram tror IS vil bli mer moderat framover og legge fra seg den mest ekstreme islamistiske retorikken.

– De ser at de ikke greier å vinne støtte blant sunnistammene i Irak med sin brutalitet og ekstreme retorikk. De militære lederne vil heller prøve å utnytte frustrasjonen mange sunnimuslimer føler med det sjiadominerte sentralstyret i Bagdad. Og det er her vi vil se den framtidige dragkampen, tror professor Baram.

Han tror at IS vil være ferdig etter et ventet tap i Mosul.

– Sentralregjeringen i Bagdad må gi sunnimuslimene mer autonomi, mer selvstyre. Alternativt må de være mer inkluderende. Bare slik vil vi kunne få mer stabilitet i Irak. Hvis vi ikke ser forandring, vil det bare gå ett år eller to, og så begynner de samme kampene mot Bagdad igjen, sier Baram.

Kurdiske utfordringer

Mange kurdiske irakere i regionen nær Mosul er mer håpefulle. En ser allerede tegn til at handelen tiltar, inkludert med de delene av nordlige Irak som ikke lenger styres av IS, forteller kurdere som Dagsavisen har snakket med.

Men en lang rekke problemer vil bestå med eller uten IS. Og høyt på listen av de forestående utfordringene er fordeling av oljeinntektene og grad av selvstyre til de kurdiske områdene i Nord–Irak.

Salam Kawakibi, tidligere en av lederne for det Paris-baserte Arabisk Reforminiativ, mener hinderet ligger i Bagdad.

– Jeg tror regjeringen i Bagdad er for korrupt til å kunne gjøre dette riktig, sier han til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen