Verden

Assange: – Jeg verken tilgir eller glemmer

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan bli pågrepet hvis han forlater Ecuadors ambassade i London, til tross for at etterforskningen mot ham nå er stanset.

Årsaken til det er at Assange fortsatt er etterlyst i øyriket etter å ikke ha møtt i retten og ha brutt kausjonsforpliktelsene sine i 2012.

– Vi er forpliktet til å følge opp den britiske arrestordren dersom han skulle forlate ambassaden, skriver Metropolitan Police i en uttalelse.

Uttalelsen kom etter at den svenske påtalelederen Marianne Ny kunngjorde at voldtektsetterforskningen i Sverige er lagt ned. Bakgrunnen er at det anses som umulig å få ham utlevert i overskuelig framtid.

– Siden alle muligheter til å drive etterforskningen videre nå er uttømt, framstår det ikke lengre forholdsmessig å opprettholde arrestordren mot Assange, eller å opprettholde den europeiske arrestordren, sa hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ber om fritt leide

Assange oppsøkte Ecuadors ambassade i London i 2012 og søkte asyl.
Ecuadors utenriksminister Guillaume Long ønsker den svenske beslutningen velkommen, men mener det har tatt unødvendig lang tid. Han ber nå Storbritannia la Assange få forlate ambassaden uten å bli pågrepet.

– Den europeiske arrestordren er ikke lenger gyldig. Storbritannia må nå derfor gi Julian Assange fritt leide, sier Long.

Assanges svenske advokat Per E. Samuelsson frykter ikke at hans klient kan bli pågrepet hvis han forlater ambassaden.

– Dette er en total seier for Julian Assange. Nå kan han forlate ambassaden når han vil. Vi har vunnet Assange-saken. Han er selvfølgelig glad og lettet, men han er kritisk til at dette har tatt så lang tid, sier han

Tilgir ingen

Assange slår fast at han ikke vil tilgi noen.

– Anholdt i sju år uten tiltale, mens mine barn vokste opp og mitt navn ble krenket. Jeg verken tilgir eller glemmer, skrev han på Twitter fredag.

Et FN-panel slo i februar i fjor fast at Assange er utsatt for vilkårlig frihetsberøvelse og ba britiske og svenske myndigheter gi ham friheten tilbake. Sverige og Storbritannia avviste FN-rapporten og argumenterte med at Assange oppholdt seg frivillig i ambassaden.

– Det er en viktig seier for meg og for FNs menneskerettigheter at Sverige har henlagt etterforskningen, sa Assange fra balkongen ved ambassaden fredag ettermiddag.

Assange, som takket Ecuador og FN, sa også at hans forsvarere skal opprette dialog med britiske myndigheter for å planlegge veien videre.

Samtidig slo han fast at han vil kjempe videre i rettssystemet.

– Den virkelige krigen har bare så vidt startet, sa Assange, som frykter å bli utlevert til USA og straffeforfulgt der for å ha lekket hemmelige dokumenter.

– Det vil også være en glede for meg å kunne snakke med det amerikanske justisdepartementet, til tross for deres trusler mot meg, sa WikiLeaks-grunnleggeren.

Sverige har siden 2010 etterforsket Assange for voldtekt og seksuelle overgrep som skal ha funnet sted mot to svenske kvinner. Bistandsadvokaten til en av dem, Elisabeth Massi Fritz, sier hennes klient er i sjokk over nyheten. Hun mener det er svært viktig at kvinner som har blitt utsatt for voldtekt får en rettssak og mulighet for oppreisning.

– Min klient er i sjokk, og ingen beslutning om å nedlegge etterforskningen kan få henne til å endre på at Assange har utsatt henne for en voldtekt, sier advokaten.

Australieren ble avhørt om overgrepsanklagene i november i fjor i Ecuadors ambassade i London. Ifølge Assanges advokat skal han ha gitt en god forklaring på «det som faktisk skjedde den kvelden».

Svensk påtalemyndighet tok imidlertid ikke stilling til skyldspørsmålet da de avgjorde å legge bort saken.

Uavklart fra USA

Lovbruddet Assange nå er etterlyst for i Storbritannia, er av mindre alvorlig grad enn det han ble etterforsket for i Sverige, uttaler britisk politi.
– Og politiet vil benytte ressurser som står i forhold til dette lovbruddet, heter det videre.

Men det er så langt uklart hva som vil skje videre. Assange har oppholdt seg i Ecuadors ambassade av frykt for å bli utlevert til og straffeforfulgt i USA for offentliggjøring av hundretusenvis av hemmeligstemplede dokumenter.

I forrige måned uttalte president Donald Trump at han ville støtte enhver beslutning fra justisdepartementet om å sikte australieren. Britene har heller ikke kategorisk benektet at de har mottatt en begjæring om utlevering til USA.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen