Verden

Anti-Darwinisme spirer fram

Tyrkia fjerner Darwin fra pensum, og i Storbritannia har et politisk parti med flere kreasjonister inngått samarbeid med statsministeren. – Anti-darwinismen har blitt ganske stor i Europa, advarer forsker.

Bilde 1 av 4

– Det har skjedd en ny og interessant utvikling, særlig i landene i Øst-Europa, sier Hans Henrik Hjermitslev, forsker på religion og vitenskap ved University College Syd-Danmark.

Offisielt står europeiske land fortsatt fast ved naturforskeren Charles Darwins lære: Alt liv på jorda, inklusive mennesker, er i større eller mindre grad i slekt med hverandre, og har utviklet seg gjennom naturlig evolusjon.

Samtidig er motstandere av evolusjonsteorien på offensiven. Ikke bare vinner de seire som får stor oppmerksomhet – som Tyrkias fjerning av Darwin fra pensum i forrige uke. Viktigere: De vinner stadig flere hjerter.

Les også: Norge har flere anti-darwinister

Krasjer med skapelsen

– Kreasjonismen har blitt ganske stor i Europa. Den lever godt i ulike, religiøse grupperinger, fastslår Hjermitslev overfor Dagsavisen.

Den danske forskeren har skrevet en bok sammen med 19 kolleger, der de fastslår at evolusjonsteorimotstanderne er på fremmarsj i Europa. Troen på kreasjonisme lever ofte godt i religiøse miljøer, spesielt i de miljøene som tolker sine hellige skrifter på bokstavtro vis. Den best kjente varianten av kreasjonisme som kommer fra USA, tolker Bibelens skapelsesberetning – der Gud skapte verden på seks dager – så bokstavelig at de ikke kan akseptere teorien om at verdens organismer har utviklet seg over milliarder av år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I politikken

I Europa har det vært en oppblomstring av både amerikansk-eksportert kristendom, egne og islamsk kreasjonisme de siste årene.

–Etter murens fall, da det igjen ble mulig å være åpent troende, var det flere i landene i Øst-Europa som plutselig ble mer religiøse. Mange av disse tilhører den russisk-ortodokse kirke, der den konservative fløyen nå støtter kreasjonisme. Særlig i Russland vinner dette fram, der kirken med støtte fra Putin blander inn antivestlig retorikk, sier Hjermitslev.

Også i andre land, som Polen, har det vært politisk støtte til kreasjonismen, forteller forskeren. I Nederland og Tyskland har det vokst fram sterke miljøer, som har skrevet lærebøker de har spredt med oversettelse til flere europeiske språk.

Les også: Han sprer ideene sine i lærebøker

«En kulturkamp»

Parallelt blåser det anti-darwinistiske vinder i land tett knyttet til Europa: Tyrkias fjerning av Darwin i skolen er ett eksempel. USAs president Donald Trump valg av kreasjonisten Jerry Falwell Jr som rådgiver i å videreutvikle høyere utdanning, et annet.

Innen Europas egne grenser ble Storbritannia denne uka et land der kreasjonister har fått politisk makt: Statsminister Theresa May bekreftet mandag samarbeid med det nordirske, konservative partiet DUP, som har flere kreasjonister som medlemmer.

I forsker Hjermitslevs ord er oppblomstringen i mange land en del av «en kulturkamp mellom liberale og konservative».

I tillegg til Russland og Polen, er Serbia et slikt eksempel. Her har darwinisme-strid skapt spenninger over flere år, og nylig gikk en gruppe intellektuelle ut med anti-darwinistisk opprop til parlamentet i landet. Tematikken er så betent at en forskningssjef risikerte sparken etter å ha bedt undervisningsministeren om å ta offentlig avstand fra oppropet.

– Er det grunn til å tro at kreasjonismen vil spre seg enda mer, Hjermitslov?

– Ja. Jeg tror nok den vil leve videre, med mulighet til å vinne fram i religiøse skoler, også i Vest-Europa, som de allerede gjør i dag. Men der den har størst sjanse til å vinne fram er i Øst-Europa, særlig der den blir koblet til antivestlig motstand, tror Hjermitslev.

Forskeren tror likevel det er grenser for hvor store strømningene kan bli i de vesteuropeiske landene.

– I Vest-Europa har de marginal politisk innflytelse. Og selv om kreasjonismen vinner fram i flere religiøse friskoler, står evolusjonslæren fortsatt ganske sterkt i offentlige skoler. Og innen vitenskapen er det ingen sjanse for at den vil vinne fram, sier forskeren.

Mer fra Dagsavisen