al-Qaida skaper splittelse i Irak
terror: Volden har gått ned i Irak etter krigen, men al-Qaida fortsetter å true stabiliteten i landet. Minst 19 mennesker ble drept i gårsdagens selvmordsangrep.
I januar ble 151 mennesker drept i Irak, måneden etter at USA trakk seg ut av landet. Siden har det vært få angrep, men i går smalt det igjen i Bagdad. Minst 19 personer mistet livet da en bilbombe gikk av utenfor en politiskole i hovedstaden. Selvmordsbomberen satt midt blant en gruppe med politiaspiranter da han sprengte bilen i lufta.
- Dette ligner på al-Qaida, og de har også tatt på seg ansvaret for flere lignende angrep den siste tida. Et typisk mål for dem er nettopp å angripe politirekrutter som har bånd til dagens regime, sier Truls Tønnessen, Irak-ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagsavisen.
Høyt voldsnivå
To måneder etter at USA trakk ut sine siste soldater, står Irak overfor følgende store utfordringer, ifølge Tønnessen:
al-Qaida har fortsatt fotfeste i landet, og forsøker å sette sjiaer og sunnimuslimer opp mot hverandre.
Irak er rangert som et av verdens mest korrupte land.
Høy arbeidsledighet. Offisielle tall viser at 15 prosent av befolkningen står uten arbeid, og rundt 28 prosent av arbeidsstyrken jobber i deltidsstillinger.
Intern maktkamp mellom de to store blokkene i nasjonalforsamlingen som hovedsakelig består av sunni- og sjiamuslimer.
- Voldsnivået i Irak er fortsatt høyt, og det er ingen tvil om at politikerne står overfor mange utfordringer. Det store spørsmålet er jo hva som er koblingen mellom den politiske konflikten og volden man ser, sier Tønnessen.
Religiøs maktkamp
Det ble også meldt om flere mindre bombeangrep og skyteepisoder i hovedstaden i går. Sju mennesker mistet livet, blant dem to militsmenn som jobbet for å bekjempe al-Qaida, melder det franske nyhetsbyrået AFP.
Etter voldsangrep som gårsdagens, kjemper makteliten en kamp om å fordele skyld internt i regimet.
- Politikerne anklager hverandre for å være knyttet til voldshandlingene som utspiller seg. al-Qaida fungerer som en tredjepart og forsøker å så splittelse mellom sjiaer og sunnimuslimer. Og det klarer de godt, angrepene har en polariserende effekt, mener Irak-kjenneren.
Han understreker at al-Qaida likevel ikke har greid å skape en borgerkrigslignende situasjon i Irak slik de gjorde fra 2005-2007. Den store frykten er at sunnimuslimer skal føle seg ekskludert fra store politiske beslutninger, og ty til terror som løsning.
Rekrutter
- Jo mer misnøye det er blant sunnimuslimer, jo lettere blir det for al-Qaida å finne rekrutter blant disse, sier forskeren.
Den såkalte glansperioden til al-Qaida i Irak var i 2006, men siden har de mistet fotfeste i likhet med organisasjonen på verdensbasis.
- al-Qaida var på topp i 2006, så gikk det nedover. I dag ser vi en liten oppsving i aktiviteten, men de er ikke sterke nok til å få myndighet over et territorium. I stedet gjennomfører de koordinerte selvmordsangrep for å skape kaos, forklarer Tønnessen.
Syria-konflikten
I helgen gikk den irakiske regjeringen ut og sa de vil føre en strengere sikkerhetskontroll ved grenseposten mot Syria i nordvest for å hindre våpensmugling. Mens Den arabiske liga har vært blant de hardeste kritikerne av det syriske regimets voldsbruk, har Irak vært mer forsikte i sin kritikk av president Bashar al-Assad og hans regime. Årsaken er at sjiamuslimene i Irak frykter at sunnimuslimer skal gå seirende ut av konflikten. Bashar al-Assad er alawitt, en sekt med svake forgreininger til sjiaislam.
Sjiamuslimske politikere i Bagdad, i spissen statsminister Nuri Kamil al-Maliki, er redde for at konflikten i Syria skal føre til at sunnimuslimene posisjonerer seg ytterligere i regionen, som igjen kan ha en smitteeffekt i Irak.
- Irak er et av de få arabiske landene som har støttet det syriske regime. Kollapser det i Syria, vil al-Qaida få fritt spillerom på grensen til Irak. I tillegg huser Syria én million irakiske flyktninger og også tidligere støttespillere av Saddam Hussein. Hvis det blir enda mer ustabilt i Syria kan det også forsterke konflikten mellom sjiamuslimer og sunnier i Irak, sier Tønnessen.
ashild.langved@dagsavisen.no
