TEL AVIV (Dagsavisen): Høyskolen i Ariel, en bosetning med 17.000 innbyggere, kunne knapt ligget mer sentralt plassert på Vestbredden, ikke langt fra hovedveien mellom de palestinske byene Ramallah og Nablus. Institusjonen har rundt 14.000 studenter, overraskende nok inkludert enkelte palestinere.

Normalisere

Nå vurderer Israels utdannelsesminister Gideon Saar fra regjeringspartiet Likud å oppgradere høyskolen til et fullverdig universitet. Beslutningen, som er ventet å falle i de neste dagene, skaper stor uro, også blant de sju universitetene inne i Israel.

Frykten er at høyreregjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu bruker oppgraderingen til å «normalisere» okkupasjonen innad i det israelske samfunnet.

- Dette er del av en helt klar politisk dagsorden, som er å normalisere bosetningene. Hvis det også finnes universiteter i bosetningene, er vel kanskje bosetningene snart som alle andre steder på planeten. Men ingenting er normalt under okkupasjonen, sier Raz Chen, som underviser i vitenskapshistorie ved Bar Ilan universitetet i Israel.

- Det vi ser her er del av et komplekst byråkratisk system hvis formål er å dekke over sannheten. Men sannheten vil komme fram, sier Chen i en samtale med Dagsavisen.

Andre frykter at regjeringens mål er å viske bort grensen mellom Vestbredden og Israel, slik at en tilbaketrekning fra det okkuperte landområdet blir mindre sannsynlig.

Kampen i Israel mot okkupasjonen av palestinsk land har i de siste månedene kommet noe i bakleksa, både fordi venstresiden er svekket politisk og fordi den arabiske demokrativåren dominerer dagsordenen i Midtøsten.

Samtidig har Netanyahu også en historisk bred regjeringskoalisjon, støttet av 94 av Knessets 120 parlamentsmedlemmer, som gjør at han nærmest kan valse over venstresiden.

Ødelegger universitetene

Men nå frykter flere ledende akademikere at den planlagte beslutningen om å anerkjenne høyskolen som et fullverdig universitet, vil føre til nye krav i Europa om en akademisk boikott av Israel.

- Dette vil være et universitet i militæruniform, der vitenskapen er underlagt en okkupasjonsmakt, sier Yossi Sarid, tidligere undervisningsminister i Israel.

Siden landet nærmest er blottet for naturressurser, har Israel i stedet bygd opp universiteter som har klart å markere seg internasjonalt. Bare de siste 10 årene har israelske vitenskapsmenn- og kvinner blitt tildelt seks Nobelpriser, en imponerende prestasjon for et lite land. Men nå frykter mange av landets ledende akademikere at beslutningen om å oppgradere akademiet på okkupert land kan undergrave, eller i verste fall ødelegge, den høyere utdanningen i Israel.

- Dette er en strategisk trussel mot Israel, sier professor Menachem Ben Sasson, president ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

- Vi setter den neste Nobelprisen i fare, forteller han opprørt.

Weizmann-instituttet, et av landets mest respekterte forskningsinstitutter, sier nå at de vil boikotte høyskolen i Ariel hvis den blir gitt universitetsstatus.

Mange frykter at skrittet til Netanyahu-regjeringen også er ment å svekke den intellektuelle eliten i Israel, som oftest ikke støtter den sittende regjeringen. Og det er heller ikke første gang Netanyahus støttespillere har tatt lignende skritt.

Teatre

I fjor høst åpnet et kultursenter i bosetningen Kiriat Arba i utkanten av den palestinske byen Hebron. Israels kulturminister, Limor Livnat, ga så landets teatre noe som minnet mest om et ultimatum: Hun sa at enten blir teatrenes forestillinger satt opp, også i kulturhuset i Kiriat Arba, ellers kan de si farvel til en høyst nødvendig statlig støtte.

Kiriat Arba er en av de mest ekstreme bosetningene på Vestbredden. Baruch Goldstein, bosetteren som i 1994 massakrerte 29 palestinere i Hebron, bodde i nettopp Kiriat Arba.

Også da forsøkte venstresiden å protestere.

- Kiriat Arba er et symbol på rasisme. Kunstnere har ingenting å gjøre der, sa Yariv Oppenheimer, lederen for fredsbevegelsen Peace Now.

Enkelte skuespillere sa også at de ville nekte å opptre i bosetningen.

- Jeg har gjort en beslutning som vil få økonomiske konsekvenser for meg, men jeg må spørre meg selv hvor jeg står i denne saken, sa skuespilleren Rami Baruch.

Beslutningen om at israelske teaterforestillinger også må settes opp i bosetningen har siden ført til internasjonale krav om boikott, senest i mai i London, da Habima, det israelske nasjonalteatret, skulle sette opp en Shakespeare-forestilling.

Akademikerne er ikke stort mer optimistiske i dag.

- Kanskje kan Israel knapt bli mer isolert. Men denne beslutningen vil trolig å skape spørsmål om hvor stor grad israelske universitetet er åpne for påtvungen ideologisk innflytelse, sier historikeren Chen.

roger.hercz@dagsavisen.no