Verden

Advarer mot hiv-tilbakeslag

Hiv-epidemien er slått sterkt tilbake de siste årene. Men seieren kan glippe de neste tre-fem år om vi ikke satser nå, mener Mark Dybul.

Bilde 1 av 3

– Vi er på rett vei til å avslutte epidemiene. Men mister vi muligheten nå, står vi overfor resistente epidemier som vi ikke vil ha kapasitet til å bekjempe og kontrollere, sier Mark Dybul.

Han er direktør for Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria – tre infeksjonssykdommer som er blant de dødeligste i verden.

Kan komme tilbake

Felles for dem er at kampen mot alle tre har kommet langt – men at de alle må bekjempes til fulle for å unngå tilbakefall som vil gjøre dem enda vanskeligere å bekjempe.

– Fordi vi har behandlet så mange med hiv, tuberkulose og malaria, kan infeksjonene komme tilbake i en resistent form. Det blir det både vanskelig og dyrt å få kontroll på, sier Dybul i et intervju med Dagsavisen.

Mens aidsrelaterte dødsfall i verden har gått ned de siste årene, har tallet steget i Øst-Europa. Der henger dødsfallene blant annet tett sammen med en økning av multiresistent tuberkulose.

Prisen for behandling av multiresistent tuberkulose er flere hundre ganger så høy som med vanlig tuberkulose, og derfor ekstremt mye vanskeligere å behandle.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lommer av epidemier

Kampen mot hiv er en av de store suksesshistoriene globalt de siste 15 årene. Antall nye hivinfeksjoner falt med 40 prosent fra 2001 til 2013.

På det verste opptok aidssyke mer enn 90 prosent av sykehussengene i hardt rammede områder i Afrika. Hele generasjoner med barn ble foreldreløse.

– Det er en fare for at folk ser suksessen og alt som er oppnådd, og tenker at vi nå kan være mindre engasjert, sier Mark Dybul.

Han påpeker at kampen mot hiv i dag må utføres helt annerledes enn da krisen var på sitt verste.

– For 15 år siden kunne vi bruke pengene på hiv-kampen på hvilken som helst måte, og det fikk en effekt uansett, fordi det var så mange som var smittet. Det var en kriserespons der man gikk inn med masse ressurser «overalt». Nå må vi tenke helt annerledes, sier Dybul, og påpeker at det nå er vanskeligere å rette innsatsen der det har en effekt.

– Det er ikke lenger nasjonale epidemier. Det er nå snakk om mikroepidemier, og enkelte land kan ha tre til fire ulike epidemier. Vi må forstå hvem og hvor de utsatte er for å klare å avslutte epidemiene. Hvis du ser på et kart over epidemien nå, for eksempel i Afrika, er det store områder der det ikke er stor risiko for hiv, mens det er små lommer der risikoen er svært stor. De som virkelig er utsatt er den sårbare delen av befolkningen; LGBT, sexarbeidere, de som bruker rus, fanger. I det sørlige Afrika er det også tenåringsjenter, sier Dybul.

I enkelte land er 80 prosent av de nye hivsmittede unge jenter.

Kan stanse nå

Etter noen år med stor givervilje fra donorer har det flatet ut de siste årene. Men nå er det kommet løfter om økning fra en rekke betydelige aktører, som Canada, USA, Japan, EU og europeiske enkeltland. 16. september er Canadas statsminister Justin Trudeau vertskap for en giverkonferanse som holdes hvert tredje år. Målet er 13 milliarder dollar til hiv, tuberkulose og malaria.

Land i Afrika er blant de hardest rammede av malaria og hiv, og mange hivsmittede har også tuberkulose samtidig. Tuberkulose er også sterkt til stede i middelinntektsland: Kina og India står for 40 prosent av verdens tuberkulosebyrde.

Som med hiv/aids har man også sett store framskritt i kampen mot tuberkulose og malaria. Mark Dybul snakker om et «tipping point» – en kneik vi er på rett side av når det gjelder alle tre sykdommer.

– Vi har nå faktisk en behandling for både tuberkulose og malaria. Man kan kureres for malaria på tre dager, for tuberkulose er vi nær fire måneder. Vi kan klare å utrydde malaria innen 15 år, kanskje før. Det er ekstraordinært: Så lenge vi vet om har tuberkulose og malaria eksistert på jorden. Vår generasjon kan avslutte to epidemier som har vært til stede i tusenvis av år, og også avslutte hiv, en sykdom av nyere tid. Eller vi kan være generasjonen som taper muligheten, sier Dybul.

Mer fra Dagsavisen