MAASTRICHT (Dagsavisen): I den lille byen lengst sør i Nederland ligger mer enn 2.000 års byhistorie i gatene, bruene og de skrå, gamle husveggene. Nederlands eldste by har også lagd europeisk historie. På dagen i dag for 20 år siden møttes Europas mektigste politikere for å undertegne og skåle over avtalen som skapte den felles europeiske valutaen euro, og som skulle befeste Europas posisjon som verdensmakt.
At det skulle skje akkurat her synes ikke byens myndigheter i dag er det minste rart. Med flamsk- og fransktalende belgiere på den ene siden og tyskere som nærmeste nabo på den andre, ligger Maastricht «i hjertet av Europa».
- Maastricht er en ekte europeisk by, sier Jean Bruijnzeels hos byens internasjonale kontor, med dårlig skjult stolthet.
Euroen har skylda
Avtalen som gjorde byen kjent er det derimot ikke grunn til å være så stolt av nå, mener mange. Misnøyen og motstanden mot EU og myntenheten har steget i takt med de enorme gjeldsproblemene i medlemslandene, og de fleste legger skylda på nettopp innføringen av euroen.
Kontrasten til 15-årsfesten for fem år siden kunne knapt vært større. I 2007 pekte alle piler oppover, og det store svarte krisehullet Europa skulle styrte ned i under finanskrisen året etter var man fortsatt lykkelig uvitende om.
Jubileet «Maastricht feirer Europa» ble markert med pomp og prakt, champagne og gjenforening med de gamle traktats-heltene som ble fløyet inn. I år ville noe slikt blitt veldig rart, bekrefter Jan-Martin Ahrendt hos de lokale myndighetene.
- Det ville gi feil signal å arrangere svære fester nå, sier han.
For det er alvorlige økonomiske problemer Europa står midt i på 20-årsdagen for avtalen som skapte Den europeiske unionen: Arbeidsledigheten har aldri før vært så høy, alle land kutter hardt i sosialbudsjettene for å få bukt med enorme gjeldsfjell og konkursfaren er fortsatt ikke over for land som Hellas.
I stedet arrangerer universitetet og myndighetene i byen en todagers konferanse som både skal se framover og tilbake - hva gjorde de rett og hva gikk galt i euroens vugge 7. februar 1992?
Mangler straff
Å innføre en felles valuta uten å samtidig få på plass en felles budsjettpolitikk og effektive sanksjonsmuligheter overfor dem som bryter reglene, er en gedigen feil som må ta skylda for EUs enorme økonomiske problemer i dag, svarer historiker Michael Geary.
- Hvordan trodde man at Portugal eller Hellas kunne bli like produktive som Tyskland? Maastricht tok ikke hensyn til hvor forskjellig Europa virkelig er, sier Geary, som underviser i EUs historie og integrasjon på universitetet i byen.
Og feilskjærene gjentar seg, mener han. Løsningen EU-toppene nå kommer opp med for å redde valutasamarbeidet endrer ikke mye i den opprinnelige avtalen fra 20 år tilbake. Grensene for budsjettunderskudd og statsgjeld har vært der hele tida, men ingen brydde seg om å overholde dem. Nå blir ordlyden litt skarpere, og regjeringer som ikke oppfører seg risikerer å få EU-domstolen i Luxembourg på nakken. Geary har ingen tro på at dette vil hjelpe.
- Alle klubber har regler, men EU har ikke det. Det EU trenger og markedene vil ha, er effektive sanksjoner. Bryter du reglene kastes du ut, så enkelt burde det være, mener han.
For 20 år siden hadde EU 12 medlemmer. I dag er de 27 og det er enda vanskeligere å få alle til å bli enige. Men utfordringene var tydelige allerede da avtalen skulle vedtas. I Danmark vant nei-siden en knapp seier med bare 50.000 stemmer og omfattende endringer måtte til før ja-folket vant fram først i 1993. Også i Frankrike og Irland måtte saken avgjøres i folkeavstemninger.
Men i Maastricht i 1992 var aldri tanken at EU-prosjektet skulle ende her. Det var bare startskuddet.
Starten, ikke slutten
- Avtalen vil i løpet av få år føre til dannelsen av Europas forente stater, mente Europa-samarbeidets største fan, Tysklands Helmut Kohl på slutten av 1980-tallet.
I Maastricht drømmer de fortsatt om mer Europa. Jean Bruijnzeels mener eurobråket overdøver alt det andre som fungerer og har gjort folks liv bedre gjennom EU.
- Tenk hvor praktisk det er at vi kan reise over grensene uten å vise pass! sier han.
Maastricht prøver nå å bli Europas kulturhovedstad i 2018, og Bruijnzeels vil lage en permanent utstilling der kopien de har av avtalen fra 1992 kan komme til heder og verdighet. De planlegger også en turistløype gjennom byen der man kan gå i EU-avtalens fotspor.
Christoph Keller (25) og Sophie Behamann (24) studerer til å bli EU-byråkrater og er sikre på at de kommer til å ha en jobb å gå til når de er ferdige.
- Maastricht var et enormt steg mot større europeisk integrering og det har man også oppnådd. Man kan ikke snu nå, sier Behamann.
«Alle klubber har regler, men EU har ikke det.»
Michael Geary,
historiker Maastricht universitet
