RIO DE JANEIRO (Dagsavisen): Når Norge og utviklingsminister Heikki Holmås lover 850 millioner kroner til grønn energi i Afrika, plotter Jacob Scherr summen, formålet og planen inn på den nyåpnede nettsiden cloudofcommittements.com. Han registrerer Nikes løfte om å kutte klimagassutslippene med 20 prosent per enhet innen 2015, og Japans erklæring om å sende 10.000 eksperter på miljø til utviklingsland de neste tre årene.
Ingen leser
Mens verdens ledere har produsert et 50 sider langt dokument uten en eneste juridisk forpliktelse, har nasjonalstater og næringsliv lagt rundt 200 konkrete løfter på bordet i løpet av toppmøtet om bærekraftig utvikling i Brasil denne uka.
Jacob Scherr fra den amerikanske organisasjonen Natural Resources Defence Council (NRDC) prøver å samle dem alle sammen.
- Vi må følge opp løftene og stille selskaper og politikere til ansvar. Det er opp til oss nå. De store toppmøtenes tid er forbi, sier Scherr til Dagsavisen.
Den amerikanske miljøadvokaten var her i Rio de Janeiro for 20 år siden. Han var på tiårsjubileet i Johannesburg i Sør-Afrika. I år er han tilbake i Rio som en av USAs 85 offisielle delegater. Scherr blar irritert i det 50 sider lange sluttdokumentet. Det er mange anbefalinger, anerkjenninger og noteringer. Språket er tungt, til tider rett ut dårlig.
- Dette betyr jo ingenting. Det finnes ingen visjoner og intet lederskap, sier Scherr, som tviler på at politikere flest har lest dokumentet de signerte ved møtets slutt.
- Må tenke nytt
Det største miljøtoppmøtet i FNs historie brakte få løsninger på bordet, men mange mennesker sammen. Rundt 50.000 politikere, næringslivsfolk, byråkrater, forskere, aktivister og journalister fra hele verden har møttes og diskutert det alvorligste utfordringene verden står overfor. Det er verdt noe.
- Vi må tenke nytt og finne andre måter å møtes på. Som møteplass er dette nyttig, sier Scherr.
Mens den topptunge offisielle konferansen ble arrangert i et konferansesenter utenfor bykjernen, holdt det alternative «Folkets toppmøte» til i sentrum av Rio de Janeiro. Småbonden Alexania Rossato (33) fra delstaten Sao Paolo tror ikke svaret på problemene er å finne blant de vage kompromissene på statslederplan.
- Dette er viktigere. Her er det folket som møtes, sier Rossato, og trekker fram «folketoppmøtets» konkrete løsninger på klimakrisen: matsuverenitet, jordreform og støtte til småbønder. Norges skoginitiativ REDD er ikke spesielt populært.
Fortsatt viktig
- Vi vil ikke sette en prislapp på natur, sier Rossato, som frykter at privatisering av vann kan bli en konsekvens av å sette pris på avskoging.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland tror ikke toppmøtenes tid er over.
- Det vil være umulig bare å satse på nasjonal innsats. Hvis vi blir kvitt FN-møtene tror jeg det vil gå bakover for oss, sier Brundtland til Dagsavisen.
Statsminister Jens Stoltenberg sier toppmøter ikke alene kan redde verden, men at alternativet er langt dårligere.
- Å gi opp er ikke et alternativ. Vi må fortsette å møtes for å få til bedre resultater, sier Stoltenberg. Han utelukker ikke at de neste toppmøtene - om ti og 20 år - vil ha samme problemstillinger.
- Men da har vi kanskje kommet enda litt lenger.
heidit@dagsavisen.no
Reportasjereisen til Brasil er finansiert gjennom et åpent reisestipend fra Utenriksdepartementet.
