Dagsavisen.no / Utenriks /

Frykter revers i Ukraina 19 kommentarer

Den vanlige ukrainer har ikke merket stort til demokratiseringen av landet. Likevel hadde første valgrunde stor oppslutning. Foto: Reuters/Scanpix

Ukrainas neste president må gjennomføre store reformer for å få landets økonomi og rettssystem på fote igjen. Uten drastiske grep kan korrupsjon føre landet i feil retning.

Viktor Janukovitsjs ledelse i det ukrainske presidentvalget kan ikke tas igjen, fastslår valgkommisjonen. Men Julia Timosjenko har ikke innrømmet nederlaget. Janukovitsj leder med 2,29 prosentpoeng da like over 96 prosent av stemmene er talt opp i dag. Janukovitsj ligger an til å få 48,34 prosent av stemmene mot Timosjenkos 46,05 prosent.

Degraderes

Det er nå vel fem år siden oransjerevolusjonen. Ukraina er et fungerende demokrati, men det har ikke kommet folket til gode. Det må store omveltninger til for å få økonomien og rettssystemet på beina igjen.

Tor Bukkvold er prosjektleder ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), og ekspert på ukrainsk politikk. Han er ikke sikker på om Janukovitsj er riktig mann for å få bukt med den omfattende korrupsjonen i landet.

– Jeg håper inderlig at det vil komme store reformer. Det er mulig dersom man får president og statsminister fra samme parti, men jeg tror kanskje sjansen ville vært større dersom Timosjenko vant, sier Bukkvold.

Han frykter at uten ordentlige reformer vil landet degraderes.

– Korrupsjonen kan bli verre. For noen dager siden snakket jeg med en sekretær ved det medisinske fakultetet i Kiev. Hun sa at flesteparten av studentene der nå kjøper seg eksamen. Det betyr ikke at helsevesenet forsvinner over natta, men man vil få mer og mer elendige leger. Dette skjer på alle områder. Landet står ikke rolig uten reformer; det går feil vei, advarer Bukkvoll.

Dreining mot Russland?

Han sier at Janukovitsj er langt svakere enn «den politiske atombomben» Timosjenko.

– Han har selv sagt at han er mer en administrator enn en politiker. Det er selvsagt bra at han kan lytte til råd, men samtidig kan det bety at de private næringsinteressene kan påvirke ham og få fremdeles kontroll på landet. Korrupsjonen kan få fortsette, tror Bukkvoll.

Han sier den politiske linjen med Janukovitsj ved roret, vil avhenge mye av hvem i kretsen rundt ham som får viktige posisjoner.

– Det finnes både moderniserende krefter og det motsatte i hans parti. De fleste tipper at Mykola Azarov blir statsminister. Han er blant de mest pro-russiske i partiet, og det kan hende vi får se en økonomisk tilnærming til Russland, sier Bukkvoll.

Han tror imidlertid ikke Janukovitsj er så pro-russisk som han gir seg ut for.

– I perioder før valg blir de fleste ukrainske politikere pro-russiske for å sikre seg stemmer i sør og øst. Etterpå lander de på en slags mellomposisjon, og Russland blir irritert.

Bukkvoll tror blant annet ikke at russisk blir andrespråk i Ukraina i kommende periode heller, selv om Janukovitsj har lovt det.

Gode på demokrati

Lite har skjedd i Ukraina siden oransjerevolusjonen i 2004, og på valgdagen i går uttrykte mange velgere motløshet.

– Jeg tror ikke på noen av dem. De lyver rett og slett til folk. Når politikerne våre får makt og penger, endrer de prioriteringene sine drastisk, sier 46 år gamle Irina Marynova til NTB.

Denne oppgittheten kommer ifølge Bukkvoll av at politikerne har brukt mesteparten av tida til å krangle og hindre hverandre i å oppnå makt. Han har likevel troen på det ukrainske demokratiet.

– Det er en resignasjon i folket, men de møter likevel opp og stemmer. Man hadde en valgdeltakelse på 65 prosent i første valgrunde. OSSE-rapporten fra første runde er det mest fantastiske jeg har lest om Ukraina noen gang, sier Bukkvoll.

Han er derfor spent og nervøs i dag.

– Vil Ukraina falle tilbake til gamle vaner? Fram til nå har demokratiet vært en suksess med pressefrihet og en reell kamp om politiske embeter. Men man forandret valgloven på torsdag, og det lover ikke så bra. Den store prøven var i går, sier Bukkvoll.

Når han likevel tror på demokratiet i Ukraina, er det fordi ingen av de politiske leirene er sterke nok til å monopolisere makta.