Dagsavisen.no / Utenriks /

Sterkere klimastyring i Sverige 10 kommentarer

Da Göran Persson ble statsminister på 1990-tallet formulerte han visjonen om «det gröna folkhemmet». Foto: Scanpix

Mens norske CO2-utslipp øker, har Sverige klart å redusere sine. Forklaringen ligger blant annet i sterkere statlig styring og mer målrettet bruk av virkemidler, mener forskere.

Sverige overoppfyller sine forpliktelser etter Kyotoavtalen. Siden 1990 er utslippene kuttet med vel 9 prosent. I Norge er utslippene økt med 11 prosent.

– Sverige bestemte seg tidlig for å gjøre noe med sine egne utslipp. Mens Norge var opptatt av internasjonale løsninger som kvotehandel, utviklet Sverige en mer offensiv og langsiktig klimapolitikk for å kutte nasjonale utslipp, sier prosjektleder Sjur Kasa ved Cicero Senter for klimaforskning.

Norske og svenske forskere har i et prosjekt sett på forskjeller i bruk av statlige virkemidler til klimatiltak i kommunene. Norske myndigheter har litt å lære, mener Kasa.

Persson-effekten

Da Göran Persson ble statsminister på 1990-tallet formulerte han visjonen om «det gröna folkhemmet».

– Det ble lansert en samlet politikk og satset betydelige midler på å legge om energiforsyningen. Det ble sett som en nødvendig samfunnsendring som også kunne gi positive ringvirkninger i utvikling av ny miljøteknologi. Et omfattende investeringsprogram for klimatiltak i kommunene var en del av dette, sier Kasa.

Forskningsleder Audun Ruud ved SINTEF Energiforskning har studert Sveriges bruk av virkemidler for å fremme fornybar energi og biovarme, og underskriver på den såkalte «GP-effekten»:

– Sverige har vært flinkere enn oss til å koble klimapolitikk og energipolitikk, og til å omsette politiske mål til handling på klimaområdet. En av grunnene er nok at tidligere statsminister Göran Persson selv spilte en aktiv rolle. Han turte å formulere en visjon om å gjøre Sverige uavhengig av olje innen 2020. Det er det ingen som tør gjøre i Norge, sier Ruud.

– Samtidig har Sverige en sterkere tradisjon for mer sentral styring, og tillater ikke sektorinteressene å spille en tilsvarende rolle som i Norge, legger han til.

Investeringsstøtte

En stor del av de svenske utslippskuttene har skjedd lokalt. Den svenske staten har gitt kommunene et klart klimaansvar, kombinert med betydelig investeringsstøtte til lokale klimatiltak. Klimaeffekten av tiltakene er beregnet til vel 2 millioner tonn spart CO2 per år, tilsvarende 4 prosent av Norges totale utslipp.

I tillegg har Sverige høyere avgifter på utslipp av klimagasser. Avgiften på fyringsolje er for eksempel dobbelt så høy som i Norge.

Avgiftene og klimatiltakene i kommunene har blant annet resultert i en betydelig overgang fra olje til bioenergi. Investeringsstøtten er også gått til konkrete utbyggingsprosjekt som biogass, fjernvarme og sykkelveier – velkjent og traust teknologi, som likevel har betydelig effekt på utslippene.

Men utslippene fra veitrafikken har verken Sverige eller Norge klart å redusere, konstaterer Kasa.

Mange planer

I Norge har den statlige virkemiddelbruken overfor kommunene vært svakere og mer oppsplittet, og har produsert flere planer enn konkrete tiltak, sier Kasa.

– Det skjer positive ting. Kommunene viser større interesse for klimapolitikk, og Enovas virkemiddelapparat kan brukes til å styrke enøkarbeidet i kommunene. Men vi mangler en samordnet pakke med virkemidler og en langsiktig strategi for klimaarbeidet i kommunene, sier Kasa.

Miljøverndepartementet har gitt alle kommuner pålegg om å utarbeide lokale klimaplaner innen 1. juli neste år. Men rundt om i kommunene sitter fagfolk og ønsker seg klarere statlige retningslinjer på dette området, viser en intervjuundersøkelse NTNU-forsker Robert Næss har gjort i 49 kommuner.

– De som sitter med ansvaret for klimatilpasning i kommunene, enten det er i teknisk etat eller som miljørådgivere, savner klarere retningslinjer for hvordan klimakunnskapen skal omsettes i handling på lokalplan. Mange kommuner mangler ressurser til å «oversette» klimakunnskapen til praktiske tiltak. De ønsker klarere forskrifter og reguleringer fra statlig hold, sier han. (NTB)