Dagsavisen.no / Utenriks /

Norsk tsunamimilliard under lupen 4 kommentarer

To landsbykvinner bærer barna sine opp på en bakketopp under en tsunamiøvelse ved landsbyen Guron Lam nær Banda Aceh på den indonesiske øya Sumatra. Statsråd Erik Solheim (SV) reiser til uken til Asia for å se om den norske milliardbistanden etter tsunamikatastrofen i 2004 har fungert. Solheim mener det er viktig å oppsummere erfarigene de siste fem årene. Foto: TARMIZY HARVA/SCANPIX

Statsråd Erik Solheim (SV) reiser til uken til Asia for med egne øyne å se om den norske milliardbistanden etter tsunamikatastrofen har fungert.

– Det er viktig å oppsummere erfaringene vi har gjort i de fem årene som har gått, sier miljø- og utviklingsministeren.

26. desember er det fem år siden de voldsomme tsunamibølgene slo inn over strendene i det sørlige Asia. Om lag 230.000 mennesker mistet livet, deriblant 84 nordmenn.

I løpet av årene som har gått, har Norge bidratt med til sammen 1,1 milliarder offentlige kroner i bistand til gjenoppbygging. Mesteparten av disse pengene har gått til Indonesia og Sri Lanka.

I tillegg kommer bistand fra private aktører som for eksempel Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Til uken skal Solheim blant annet besøke både Aceh-provinsen i Indonesia, som uten sammenligning ble hardest rammet av tsunamien, og Phuket i Thailand, der de fleste av de norske omkom. I Phuket skal han blant annet åpne det nye norske generalkonsulatet.

STUDERE ERFARINGER

Tsunamikatastrofen er den største naturkatastrofen i moderne tid, og den ble etterfulgt av den største internasjonale hjelpeaksjonen verden har sett.

– Formålet med denne turen er først og fremst å studere erfaringene fem år etter, sier Solheim.

– Hvordan har gjenoppbyggingen gått? Hva virket bra, og hva virket dårlig? Ble det tatt godt nok hensyn til lokale forhold og lokale strukturer, blant annet? Hvilke erfaringer og hvilken lærdom man kan trekke av dette? spør han.

FREDEN I ACEH

Solheim er spent på å se hvordan det har gått med gjenoppbyggingen av blant annet Aceh-provinsen i Indonesia.

– Jeg er gleder meg til å få sett med egne øyne hvordan det har gått, for man hører jo så mye forskjellig fra andre, sier han og trekker blant annet fram fredsavtalen for Aceh-provinsen. Den var en direkte konsekvens av tsunamikatastrofen.

– Samtidig var det et kaos av ulike hjelpeorganisasjoner som konkurrerte om å hjelpe og gjøre gode ting, blant annet ble det bygget mange boliger som ingen ønsket å bo i.

I tillegg til bistand til gjenoppbygging har Norge også gitt betydelige bidrag til å forbedre og bygge ut varslingsberedskapen for tsunamier i området.

– HJELPEN HAR NÅDD FRAM

Generalsekretær i Norges Røde Kors, Børge Brende, sier organisasjonens erfaring er at mye av hjelpen fra Norge har nådd fram til de som trenger den. Han trekker fram blant annet byggingen av et psykiatrisk sykehus i Banda Aceh.

– Mange som overlevde tsunamikatastrofen, sliter med psykiatriske problemer, forklarer han.

Ifølge Brende satser imidlertid Røde Kors nå mest på framtidsrettede tiltak.

– Det er viktig å se på hvordan vi kan forebygge konsekvenser av kommende naturkatastrofer, og hvordan vi kan gjøre folk bedre rustet. For at det kommer nye jordskjelv og tsunamier, er helt sikkert. (NTB)