Dagsavisen.no / Utenriks /

U-landenes utslipp til værs 7 kommentarer

Hver uke blir det åpnet et nytt kullkraftverk i Kina. Det er en viktig forklaring på at landets utslipp av klimagasser har eksplodert de siste årene. Foto: PETER PARKS/SCANPIX

Klimagassutslippene fra raskt voksende økonomier som Kina og India er mer enn doblet siden 1990. Verdens utviklingsland har nå større utslipp enn de rike landene.

Et gigantisk skifte i verdens utslippstrender har funnet sted. Arbeidsplasser og vareproduksjon har flyttet fra vest til øst. Samtidig har Kina og India opplevd en eksplosiv vekst. Det samme har deres utslipp av klimagasser. For noen år siden gikk Kina forbi USA som det land i verden med størst klimagassutslipp. Nå er enda en grense passert. Den fortsatte veksten i Kina, India og andre utviklingsland har gjort at disse landene til sammen nå har større utslipp enn de rike landene.

Det er en av konklusjonene i en ny artikkel i siste nummer av tidsskriftet Nature Geoscience. 31 forskere fra en rekke internasjonale forskningsmiljøer, deriblant Glen Peters fra CICERO Senter for klimaforskning i Oslo, står bak artikkelen.

Forskyvning

– Vi ser en forskyvning av utslipp fra de utviklede landene til utviklingslandene, der Kina og India er de suverent viktigste. De to landene alene er ansvarlig for rundt 90 prosent av u-landenes vekst de siste årene, sier Peters til Dagsavisen.

Artikkelen som Peters og hans kolleger står bak, konstaterer at mellom 2000 og 2008 økte de globale CO2-utslippene i gjennomsnitt med 3,4 prosent årlig. Til sammenlikning var økningen på 1990-tallet på 1 prosent årlig.

I årene som kommer er det altså først og fremst i Kina og India at utslippsveksten vil komme. Glen Peters mener tallene viser hvor avgjørende det er at en ny internasjonal klimaavtale omfatter de to stormaktene.

– Hvis en klimaavtale bare dekker utslippene fra de rike landene, vil den ha begrenset effekt, sier Peters.

Varer til Vesten

Forskerne mener det fins stadig sterkere bevis for at økt internasjonal handel og flytting av vareproduksjon fra rike land i Vesten til Kina og India, er en avgjørende forklaring på de økte utslippene i øst. Med andre ord: Når Kina og India øker sine utslipp, er det i stor grad fordi de har overtatt produksjonen av varer som eksporteres til og forbrukes i de rike landene.

I Kina kan 30 prosent av utslippsveksten mellom 1990 og 2002 tilskrives produksjon av eksportvarer. For perioden 2002-2005 er det snakk om 50 prosent av veksten.

Av Kinas samlede utslipp i 2005, utgjorde utslippene fra eksportproduksjon 30 prosent.

Kull viktigere enn olje

Utslippsveksten i Kina og India henger også tett sammen med et annet interessant funn i artikkelen i Nature Geoscience, nemlig at kull nå for første gang på 40 år er en viktigere utslippskilde enn olje. I tiårsperioden fra 1990 til 2000 utgjorde kull 37 prosent av utslippene fra fossile kilder, mens olje sto for 41 prosent. Nå har de to energikildene byttet plass. I 2008 sto kull for 40 prosent, mens olje sto for 36 prosent.

– Dette skyldes at Kina og India i veldig stor grad har basert sin vekst på kull. 90 prosent av veksten i de globale kullutslippene i årene 2006-2008 kom fra Kina og India, og kull forurenser mer per enhet enn olje, sier Glen Peters.

Naturen struper CO2-opptak

Peters og hans forskerkolleger vier også mye plass til spørsmålet om naturens evne til å ta opp CO2 er i ferd med å bli svekket. I dag er det slik at drøyt halvparten av våre CO2-utslipp blir absorbert av vegetasjon på land og av havet. Resten går ut i atmosfæren og bidrar til økt drivhuseffekt. Hadde det ikke vært for at hav, skog og planter tok opp så mye CO2, ville temperaturøkningen vært høyere.

Men nye modeller og studier tyder på at hav og vegetasjon på land ikke tar opp like mye CO2 som før. Ifølge artikkelen i Nature Geoscience har andelen av CO2-utslippene som forblir i atomsfæren økt fra 40 til 45 prosent i løpet av de siste 50 årene. Det betyr at mindre CO2 blir absorbert på land og hav.

– Dersom stigende temperaturer gjør at naturens evne til å lagre CO2 blir svekket, kan dette forsterke framtidige klimaendringer. Våre utslipp kan da ha en større effekt på global temperatur enn vi tidligere har trodd, sier Peters.