Dagsavisen.no / Utenriks /
De seks glemte kvinnene 6 kommentarer
De seks kvinnene var aktive i organisasjonen «Ny profil», som oppfordrer andre israelere til å nekte å tjenestegjøre i hæren. Organisasjonen håp er å skape et mindre militaristisk samfunn. For det ble de arrestert. Foto: AFP/Scanpix
Av og til er det saken ingen skriver om eller hendelsen ingen legger merke
til, som er den viktigste. Noe skjer uten å vekke oppmerksomhet, men likevel
forandrer det samfunnet. Slik er denne historien.
Kommentar
Roger Hercz
Roger Hercz
For få dager siden dukket israelske politimenn opp utenfor hjemmene til seks kvinner rundt omkring i landet. Politimennene lagde ikke mye støy, de bare krevde å komme inn, og da de var vel inne, begynte de å samle datamaskiner og annet materiale. Så ble kvinnene arrestert.
Alt dette skjedde uten at det vakte stor medieoppsikt. Israelerne var opptatt med feiringen av sin uavhengighetsdag, med nyhetsrapporter om Irans atomprogram, og ikke minst – frykten for svineinfluensaen. Kvinnene forsvant under radaren og inn i fengselet.
Hva var deres forbrytelse? Jo, de seks kvinnene hadde vært aktive i en israelsk frivillig organisasjon kalt «Ny profil». Organisasjonen deres oppfordrer andre israelere til å nekte å tjenestegjøre i hæren, og deres håp er å skape et mindre militaristisk samfunn.
Spørsmålet her er ikke hvorvidt staten Israel ville ha overlevd i Midtøsten uten en sterk armé. De seks kvinnenes innflytelse var uansett marginal, og de fleste israelere mener det er riktig å tjenestegjøre. Spørsmålet blir heller hvordan det offisielle og demokratiske Israel skal forholde seg til folk som tenker annerledes, som stiller kritiske spørsmål.
Arrestasjonen av de seks føyer seg inn i en rekke andre tvilsomme episoder den siste tida som har fått enkelte i landet til å stille spørsmålstegn rundt israelernes kanskje stolteste bragd – å ha etablert et demokrati tross kriger og en ellers lite demokratisk region.
Shulamit Aloni, en tidligere undervisningsminister, er eldre enn sitt land. Hun ble født i 1928, og kjempet i 1948-krigen da Israel ble opprettet, og ble tatt til fange av jordanske soldater. Hun trodde det hele var verd innsatsen, for hun drømte om å skape et mer rettferdig samfunn.
Nå er hun ikke lenger like overbevist. I en alder av 82 år, kunne hun levd et stille liv som pensjonist. Men ettersom episodene hoper seg opp, spesielt krigen i Gaza i vinter, greier hun ikke å være passiv. Fredag offentliggjorde den tidligere venstrepolitikeren en artikkel i avisen Ha’aretz under overskriften «Trist – men Israel er ikke lenger demokratisk».
– Demokratiet i Israel eksisterer kun i formaliteten. Vi har politiske partier, valg og et godt rettsvesen. Men vi har en omnipotent hær som ignorerer rettsbeslutninger og som har holdt et annet folk under okkupasjon i 42 år, skrev hun. Artikkelen var sylskarp og alvorlig. Men heller ikke den, akkurat som de seks kvinnene, vakte lenger oppsikt.
I mange år trodde israelerne at deres okkupasjon av palestinerne ikke ville komme til å påvirke demokratiet inne i selve Israel. Men etter fire tiår har det brutale regimet på Vestbredden og rundt Gaza sakte undergravd de demokratiske verdiene i landet. Ett eksempel blir da nettopp arrestasjonen av de seks israelske kvinnene.
Flere varselslys er tent: Fredag besluttet Freedom House, en internasjonal organisasjon som måler pressefriheten i verden, å nedgradere Israel fra «Fri» til «Delvis Fri». Årsaken: At Israel under Gaza-krigen holdt pressen ute, nektet verdenspressen muligheten til å dekke konflikten. Det at resten av Midtøsten, slik som Syria, Iran, den palestinske selvstyremyndigheten og Egypt, ligger langt lavere på Freedom House’s skala, gjør ikke situasjonen bedre. Pressefriheten i Israel får vanskeligere kår.
En annen undersøkelse viser at israelsk ungdom blir stadig mer rasistisk. Ifølge en meningsmåling gjennomført av Haifa-universitetet, mener 75 prosent av jødiske studenter at arabere er «lite siviliserte og skitne». I sin tid skapte undersøkelsen sjokk, og fikk undervisningsdepartementet til å beordre kurs om «sameksistens». Men nå har Gideon Saar, undervisningsminister i den nye, mer nasjonalistiske regjeringen, lagt planene på is. Og få ser ut til å bry seg.
Forholdene er ikke som i mange av nabostatene, der folk ofte er redde for å snakke og det hemmelige politiet ligger som en mørk sky over samfunnet. Men okkupasjonen, samt en minskende tro på at fred med den arabiske verdenen er innen rekkevidde, har ført til at færre lenger bryr seg når overgrep skjer, og at færre utviser medfølelse. Og når medfølelsen forsvinner, kommer likegyldigheten som en bedøvende balsam for å lindre det som kunne vært en dårlig samvittighet. Da ender også seks kvinner i fengsel uten at knapt noen skriver om det, for samfunnet er allerede forandret.
8
