Dagsavisen.no / Utenriks /

Lar våpnene tale Skriv en kommentar

En soldat i Kongo viser stolt fram våpenet sitt. På verdensbasis økte våpenhandelen med 21 prosent i fjor. Foto: Luca Kleve-Ruud

Våpeneksporten til verdens konfliktsoner har økt dramatisk de siste fire årene. Finanskrisen kan snu trenden, håper fredsforsker Paul Holtom.

Våpensalget til konfliktfylte Midtøsten har økt med hele 38 prosent, viser det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI i en ny rapport, der de har sammenlignet våpenhandelen i årene 2004 til 2008, med perioden 1999 til 2003. På verdensbasis var økningen på 21 prosent.

– Flere våpen kan bety mer konflikt, advarer rapportforfatter Paul Holtom ved SIPRI.

Konfliktland som Sri Lanka, Israel og Georgia har alle økt sin våpenimport betraktelig de siste årene.

Falsk trygghet

Holtom, som har fulgt internasjonal våpenhandel tett i mange år, er bekymret over den eksplosive økningen.

– Økt import kan gi større militær selvtillit, og gjøre det lettere for beslutningstakere å velge krig som løsning, sier han til Dagsavisen.

Han tror våpenimporten er en av grunnene til Sri Lankas pågående offensiv mot tamiltigrene, og at det var en viktig årsak til at Georgia brukte militærmakt i Sør-Ossetia i fjor høst.

I Midtøsten er det De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Israel som står for den økte våpenimporten. Eksportør nummer én er USA. Paul Holtom forklarer oppgangen med høye oljepriser og krigene i Irak og Afghanistan.

– De arabiske emirater har vært en av USAs hjørnesteiner i deres «coalition of the willing», og har fått takk fra USA for sitt bidrag i Irak. Når Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater øker sin våpenimport, er det fare for at Iran vil føle seg enda mer truet, sier Holtom.

I 2007 bekreftet daværende utenriksminister Condoleezza Rice at USAs våpenbistand til Israel vil øke med 25 % prosent i årene som kommer, noe som utgjør 30 milliarder dollar de neste ti årene. Israel er USAs største mottaker av bistand, og mye av bistanden er militær.

Krise kan gi nedgang

Da den økonomiske krisen rammet Asia i 1997, førte det til en merkbar nedgang i våpenimporten. Nå håper fredsforskerne at den globale økonomikrisen vil gi samme resultat.

– Vi vil ikke se resultatene av finanskrisen før om noen år, og vi håper den kan føre til mindre våpenhandel. Men dette er høyst usikkert, sier Holtom, som minner om den militære opprustningen midt i depresjonen på 1930-tallet.

Signalene er blandede; mens Kina ser ut til å satse på egenproduserte våpen, har India inngått enorme våpenavtaler de neste fem årene.

Norsk oppgang

Også norsk våpeneksport går rett til himmels: I 2008 økte verdien av norsk våpeneksport med 44,5 prosent i forhold til 2007, og passerte tre milliarder kroner, ifølge SSB. Regjeringen har fått kritikk for for dårlig kontroll på hvor norske våpen ender opp. Norge skal ikke selge våpen til land i krig, men vi selger til våre NATO-allierte, som USA.

– Prinsippet om å selge til allierte visker ut intensjonen om ikke å selge våpen til land i krig, sier Holtom.