Dagsavisen.no / Utenriks /

En stor konspirasjon 8 kommentarer

I den muslimske verden er det en utbredt konspirasjonsteori at israelerne var bak 11. september, og at alle jødene som jobbet i bygningene holdt seg hjemme den dagen. Foto: Scanpix

Finanskrisen har skapt en ny gullalder for konspirasjonsteorier. Når usikkerheten er stor og de offisielle løgnene opplagte, gror det fram forestillinger om en stor sammensvergelse.

Les også: Var finanskrisen nøye timet til å ødelegge for Republikanerne?

Lever vi i konspirasjonsteorienes tidsalder? Mye tyder på at vi er midt i en gullalder for folkelige spekulasjoner, dokumentasjoner og slutninger som formes på internett og sprer seg som virus rundt kloden. Underveis trekkes konspirasjonsteoriene fra ordskiftets randsone, hvor de stort sett forble før i tida, og til hjertet av politikken.

Jeg oppdaget dette helt tilfeldig. Etter å ha skrevet en bok om hvordan den utøvende makten er blitt kidnappet i USA under president Bush, snublet jeg i research etter nye momenter bort i samtaler på nettet som omfavner fortellinger om manipulasjon i kulissene.

Noen store temaer går igjen. Et vanlig et i USA er at globale eliter - gjennom Bilderberg-gruppen og Council on Foreign Relations, blant flere - konspirerer for å etablere en «verdensregjering» dominert av dem selv istedenfor nasjonale regjeringer. Noen ganger inkluderes mer folkloristiske detaljer og kabalen utvides til Illuminati, Frimurerne, tidligere Rhodes-stipendiater, eller - som alltid - jødene.

Kjennetegnene til denne fortellingen er velkjent for dem som har studert historiefortelling i krisetider. Litterært sett ligner disse konspirasjonsteoriene mye på Zions protokoller, med en hemmelig global elite som har stor makt og ondskapsfulle hensikter. Historisk sett har de samme temaene gått igjen: Skremmende, ukontrollerte, transformative endringer ledet av utdannede, urbaniserte kosmopolitter.

De som har studert mellomkrigstidens Weimar-Tyskland vet at plutselige oppløsninger og sjokk - rask urbanisering, oppløsning av tradisjonelle familier og sosiale bånd, løsere seksuelle restriksjoner og økonomisk kollaps - gjorde at mange tyskere ble mottakelige for forenklede teorier som tilsynelatende tok for seg forvirringen deres og tilbød en større mening mot lidelsene deres.

På samme måte hevder «9/11 Truth Movement» («bevegelsen for sannheten om 11. september») at al Qaidas angrep på tvillingtårnene var en innsidejobb. I den muslimske verden er det en utbredt konspirasjonsteori at israelerne var bak disse angrepene, og at alle jødene som jobbet i bygningene holdt seg hjemme den dagen.

Vanligvis kommer konspirasjonsteorier til overflaten der hvor folk er dårlig utdannet og det mangler en sterk, uavhengig presse. Så hvorfor får slike teorier tilhengere i USA og andre velstående demokratier nå til dags?

Nåtidens eksplosjon av konspirasjonsteorier fyres opp av de samme forholdene som gjorde dem akseptable i fortida: rask sosial endring og grunnleggende økonomisk usikkerhet. En klart definert «fiende» med en umiskjennelig «plan» er mye lettere å forholde seg til psykologisk enn den kaotiske og gradvise utviklingen av sosiale normer og effektene av uhemmet kapitalisme. Og selv om konspirasjonsteoriene i seg selv som regel er opplagt irrasjonelle, gir de ofte svar på viktige spørsmål - selv om svarene som regel er uten begrunnelse eller regelrette gale.

I jakten på svar reagerer folk rasjonelt på en irrasjonell virkelighet. Mange tror med rette at massemediene ikke makter å etterforske og dokumentere uheldige forhold. Avisene i de fleste avanserte land sliter eller klapper sammen, og undersøkende journalistikk er ofte det første de kutter ut. Konsentrasjonen av medieeierskap og kontroll gir næring til utbredt mistillit, og gir rom for folks egne undersøkelser for å fylle vakuumet.

På samme måte, i en tid da det er fritt fram for næringslivslobbyister til å forme offentlig politikk, tror mange - nok en gang med rette - at politikerne de har valgt ikke lenger representerer dem. Dermed fristes de til å tro på usynlige krefter.

Selv rasjonelle mennesker er blitt mer mottakelige for visse konspirasjonsteorier fordi vi i USA de siste åtte årene faktisk har sett flere sofistikerte konspirasjoner. Bush-administrasjonen har konspirert for å føre amerikanerne og andre inn i en ulovlig krig, og har brukt fabrikkerte bevis for å gjøre det. Er det da rart at så mange rasjonelle mennesker prøver å finne fornuft i en politisk virkelighet som virkelig er blitt uvanlig dunkel? Når selv medlemmer av den offisielle 11. september-kommisjonen tar avstand fra sine egne konklusjoner (fordi de ble basert på bevis som kom fram under tortur), er det rart at mange vil ha en ny granskning?

Ikke sjelden er det vanlige borgere som graver i ordskiftets ytterkanter for å forfølge egne teorier, som kommer fram med nyheter som de vanlige mediene ignorerer. Det var for eksempel «konspirasjonsteoretikeren» Alex Jones som fant dokumentasjon for at politiet i USA brukte mikrobølgeteknologi på egne borgere. Tidsskriftet The New Yorker bekreftet historien mye senere - uten å kreditere originalkilden.

At mainstreammedia har en tendens til ikke å sjekke ut rapporter som faktisk har nyhetsverdi blant konspirasjonsteoriene på internett, skyldes delvis klassefordommer. Konspirasjonsteorier anses for å være vulgære og ikke-intellektuelle. Så selv gode, kritiske spørsmål eller veldokumenterte data som legges fram av borgerjournalister blir ofte ansett som radioaktive av høyt utdannede, formaliserte journalister.

Det virkelige problemet med denne desperate konspirasjonsteoretiseringen er at den etterlater folk emosjonelt opphisset, men uten noe solid faktagrunnlag å basere verdensbildet sitt på, og uten en konstruktiv retning å styre opphisselsen mot. Det er grunnen til at så mange diskusjonstråder går fra å være potensielt interessant spekulasjon til å bli hatefull tale og paranoia. I en feberhet atmosfære og når god redaksjonell etterprøving og kildeverktøy mangler, kan folk bli bytte for og pisket opp av demagoger. Det så vi eksempler på under Sarah Palins folkemøter i den amerikanske valgkampen, etter at internetteorier hadde framstilt Barack Obama som terrorist eller i ledtog med terrorister.

Vi må endre informasjonsflommen i internetts tidsalder. Folk bør lettere ha mulighet til å lekke informasjon, spille inn saker og sende bidrag til undersøkende journalister i den etablerte pressen. De bør organisere nye onlineenheter hvor de betaler et bidrag til direkte undersøkende journalistikk som ikke er underlagt presset fra de store medieselskapene. Og borgerundersøkere bør gis opplæring i grunnleggende journalistikk: Få tak i gode data, bekrefte historier gjennom to uavhengige kilder, bruke sitater ansvarlig, holde seg unna anonymitet, og å stå fram gjennom egen signatur slik vanlige journalister gjør.

På denne måten kan vanlige folk bli tatt - og ta seg selv - seriøst som dokumentarister og undersøkere av vår felles virkelighet. I en tid full av offisielle løgner bør sunn undersøkende energi kaste lys, ikke bare piske opp stemningen.

Naomi Wolf er en amerikansk feminist, forfatter og politisk rådgiver og debattant. Hun er mest kjent for boken «The Beauty Myth», og driver nå med politisk grasrotarbeid i USA.

Copyright: Project Syndicate, 2008.

Oversatt av: Ivar A. Iversen.