Dagsavisen.no / Utenriks /

Jødiske bosettere ute av kontroll

Kanskje var det pogromen bosetterne gjennomførte mot sine palestinske naboer, kanskje var det angrepene mot de israelske soldatene. Men plutselig blir bosettere sett på som ekstreme selv av sine landsfeller.

JERUSALEM (Dagsavisen): Bosetternes aksjoner sjokkerer det israelske samfunnet. Ifølge en FN-rapport har jødiske bosettere på Vestbredden i første halvår av 2008 gjennomført 222 angrep mot palestinerne, sammenlignet med 291 i hele 2007. Men også den israelske hæren, som er ansvarlig for å opprettholde okkupasjonen, har i de siste månedene blitt angrepet av bosetterne.

Brutal hevnaksjon

Den 13. september, for tre uker siden, forlot en gruppe bevæpnede nybyggere bosettingen Yitzhar nord på Vestbredden. Deres mål var Assira al-Kabiliya, en palestinsk landsby like ved. De marsjerte inn i landsbyen, skjøt i alle retninger, knuste og raserte det de kom over, og dro så tilbake til sin bosetting.

Fire palestinere ble skadd i angrepet. I landsbyen var det portforbud, noe som tvang alle innendørs. De israelske nybyggerne var kommet for å hevne at en av landsbyens unggutter hadde infiltrert deres bosetting og stukket ned en ti år gammel gutt.

Hassan Sharaf, en innbygger i den palestinske landsbyen, var vitne til bosetternes angrep, og anklaget også den israelske hæren for å hjelpe dem.

– Det var helt klart at soldatene ikke tok seg av terroristene på noen seriøs måte. Bosetterne oppførte seg som om de hadde fått grønt lys fra hæren, sa Sharaf etter angrepet.

Sjokkert

– Vi vil ikke tillate en pogrom her, sa statsminister Ehud Olmert, og sammenlignet bosetternes raseringer med angrep som jøder i det 19. århundrets tsar-Russland ofte var utsatt for.

– Tidligere var det bare et par titalls bosettere som var involvert i angrepene, nå dreier det seg om flere hundre, fortalte general Gad Shamni sist torsdag. At en toppoffiser går ut mot bosetterne er høyst sjelden kost i Israel.

– Disse hundretalls bosetterne angriper både palestinerne og oss, og dette er alvorlig, sa han.

I flere tiår har Israel og de jødiske bosetterne nærmest gått hånd i hånd. Men i de siste årene har man sett en viss splittelse. Det alvorligste bruddet kom i september 2005, da Israel tvangsflyttet rundt 8.000 bosettere fra Gaza og trakk seg ut av området. Ikke bare ble regjeringens beslutning sett på som «forrædersk», for mange bosettere førte tilbaketrekkingen faktisk til en slags teologisk krise.

Religiøs plan

Mens flertallet av Israels jøder aldri har vært troende eller religiøse, har landets religiøse sionister sett på opprettelsen av staten Israel i 1948 som del av en slags guddommelig plan før Messias' ankomst. Riktignok lå da de jødiske hellige stedene ennå utenfor rekkevidde, på Vestbredden, som da var under jordansk kontroll, men i de første årene var de religiøse sionistene uansett mer opptatt med å bygge opp den unge staten.

Men så kom krigen i 1967. I løpet av seks dager okkuperte Israel Sinai-ørkenen og Gaza fra Egypt, Vestbredden og Øst-Jerusalem fra Jordan og Golan-høydene fra Syria. For mange religiøse sionister ble den plutselige «tilbakevendingen» til de hellige stedene i Øst-Jerusalem og Hebron et vannskille. For dem var det som om Guds plan var i ferd med å bli gjennomført.

Hotell-okkupasjon

Det hele begynte ved Hotel Park i Hebron. I april 1968 reiste en gruppe religiøse jøder, ledet av en rabbi Moshe Levinger, til Hebron der de sjekket inn i det lokale Hotel Park. Men de nektet så å forlate stedet. Etter noen dagers forhandlinger med den israelske regjeringen ble de gitt land i Hebron der de skulle kunne etablere seg.

I dag, over 40 år senere, lever minst 500.000 jødiske bosettere i Øst-Jerusalem og Vestbredden. I flesteparten av årene ble bosetterne hjulpet og støttet av staten Israel, for okkupasjonen av Vestbredden ble sett på som en slags militær sikkerhetsbuffer i tilfelle en ny krig med de arabiske nabolandene. Israel er et lite land – på det smaleste rett nord for Tel Aviv er det ikke mer enn 16 kilometer fra øst til vest. Okkupasjonen av Vestbredden skulle gi landet en strategisk militær dybde.

Tostatsløsning

Men i dag ser flertallet av israelerne annerledes på saken. Israel har gjort fred med Jordan, landet ved østfronten. Langt mer sentralt for israeleres forståelse av konflikten i dag er at 2,5 millioner palestinere lever på Vestbredden. Slik stadig flere israelere nå ser det, vil ikke Israel i lengden kunne fortsette å være en stat med jødisk flertall med mindre også palestinerne på Vestbredden får sin egen stat.

I de siste 15 årene har en sett en opinionsforskyvning i Israel. Men for bosetterne ble dette bare et svik. Staten Israel oppfylte ikke lenger sin rolle i bosetternes teologiske plan. Ennå støtter og beskytter Israel flere hundre tusen bosettere på Vestbredden. Men toppen av det som kan bli et dypt ideologisk skille kom faktisk kanskje tidligere i uken. Da gikk statsminister Olmert ut på en måte ingen israelsk leder før ham hadde gjort det, og sa at Israel vil måtte trekke seg tilbake fra praktisk talt alle okkuperte områder, inkludert Øst-Jerusalem og Vestbredden.

Palestinsk håp

– Vi må oppnå en avtale med palestinerne som innebærer en tilbaketrekking fra praktisk talt nesten alle områdene, om ikke faktisk alle områdene, sa Olmert tirsdag. Bosetterne kan bare håpe at Olmert, som har annonsert sin avgang, vil forsvinne ut av politikken om kort tid. For palestinerne var dette gode, men sene nyheter.

– I disse dager hører vi ny retorikk fra de israelske lederne, sa den palestinske presidenten Mahmoud Abbas. – Det ville vært bedre om vi hadde hørt slikt tidligere, men dette er likevel erklæringer som kan skape et grunnlag for en fred, sa Abbas.