Dagsavisen.no / Utenriks /
Festen er slutt
Finanskrisen gikk fra ille til det dramatisk mye verre da Representantenes hus i går kveld forkastet den økonomiske krisepakken. Verdensøkonomien skjelver.
Utenriks
Arne Strand
Arne Strand er sjefredaktør (konst.) i Dagsavisen
Festen er slutt – «the party is over» – sa lederen i Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi da hun trodde at demokrater og republikanere var blitt enige om en økonomisk krisepakke. Den elleville festingen på Wall Street med sinnssyke gevinster, lønninger, opsjoner og bonuser til finanseliten var over. Nå vet ingen hvor festen vil ende.
Også norsk finansverden og næringsliv er smittet av amerikansk markedstenkning. Opsjonene i Hydro og Terra-skandalen er lysende gode eksempler på det. Oppfinnsomheten i bankene rundt nye spareprodukter er stor, og viljen til å dytte dem på kundene er betydelig.
Tidligere i år – før finansboblen sprakk – oppsøkte jeg en finansrådgiver for å få råd om hvordan jeg skulle ta hånd om et millionbeløp i forbindelse med et hussalg. Rådet jeg fikk var å sette penger i aksjer, hedgefond og det tyske eiendomsmarkedet. Det ville garantert gi et utbytte på 15 prosent i året. Hadde jeg hørt på rådgiveren, hadde jeg vært blakk i dag.
Amerikanske og europeiske storbanker klapper nå sammen som korthus. Regjeringer pøser på med skattebetalernes penger som brannmenn sprøyter vann på hus i brann. I virkeligheten foregår det en omfattende «nasjonalisering» av blodårene i det kapitalistiske systemet: penge- og finansmarkedet.
Den amerikanske redningspakken til en verdi av to norske oljefond – 4.000 milliarder kroner – kunne ha bremset omfanget av den økonomiske katastrofen i USA, men ville ikke ha vært tilstrekkelig til å hindre økonomisk nedgang. Pakken var likevel noe mer enn å tisse i buksa for å holde varmen. Uten en slik pakke kan det gå rett på dunken.
Europa vil bli trukket med i raset. Finansmarkedene i Storbritannia og på kontinentet skjelver. Også vi i Norge får merke nedgangen i amerikansk økonomi. Vi vil klare oss bedre enn amerikanerne fordi vi her i landet har innrettet oss mer fornuftig enn amerikanerne. Enda en gang får vi bekreftet at den norske modellen med en blanding av marked og stat er den amerikanske markedsliberalismen fullstendig overlegen. Markedsliberalismen er for eliten i gode tider. Den norske blandingsøkonomien er for alle i både gode og dårlige tider.
Den amerikanske finanskrisen er en systemkrise skapt av dereguleringen av finansnæringen som skjøt fart på 1990-tallet. Bankvesenet fikk blankofullmakt til å låne ut penger til hvem som helst og til hva som helst uten tilstrekkelig sikkerhet. Skillet mellom vanlige banker og investeringsbanker ble borte. Oppkomsten av nye spareprodukter og låneprodukter eksploderte. Med sikkerhet i overvurderte boliger lånte amerikanerne seg til fant. Bankene solgte videre lån det ikke var dekning for.
Festen fortsatte på 2000-tallet, sterkt stimulert av lavrentepolitikken til den amerikanske sentralbanken. Når det ikke koster noe å låne penger, er det selvfølgelig fristende å låne når man tror at man har dekning for lånet i boligen. Hvilket man i realiteten ikke hadde. Parallelt med råkjøret i finanssektoren økte regjeringen underskuddene på statsbudsjettet og i utenriksøkonomien. Alle levde på lånte penger.
Det er ikke overraskende at boblen til slutt sprakk. Det overraskende og skammelige er at ingen så og forsto hvilken vei det bar. Til det var griskheten for stor hos finanseliten. Grådighet gjør blind. Den amerikanske regjeringen løftet ikke en finger. Bush-administrasjonens tro på markedsliberalismen og markedets evne til selv å ordne opp i problemene, virket som en tvangstrøye. Finansminister Henry Paulson – en gammel Wall Street-veteran – ble tvunget til å ta av seg trøya. Det er for sent. Økonomien er allerede ødelagt. Paulson og hans likesinnede har lidd et ideologisk skipbrudd.
Også her i landet er det mange som har hyllet den amerikanske modellen. Av partiene har Fremskrittspartiet stått i fremste rekke. Markedsliberalismen er Frps ideologiske grunnlag. I dag snakker ikke Frp-folkene høyt om det. Nå blir de i stedet fornærmet når noen påpeker at Frp er et markedsliberalistisk parti. Så lett vil partiet ikke slippe unna. Frp vil bli minnet om sin markedsliberalistiske politikk hele veien fram til valgdagen.
Statlige reguleringer, et strengt lovverk og et oppegående Kredittilsyn har stanset nøkkelpersoner i det norske finansmarkedet fra å opptre helt fritt og vilt. Staten garanterer for sparepengene våre og staten har redningsnett for banker som går over ende. Den slags «sosialisme» ville man ikke vite av i Amerika – før nå.
