Dagsavisen.no / Utenriks /

Veien ut av Barackopolis

Barack Obama leverte valgkampens mest spektakulære høydepunkt med sitt propagandashow i Denver. Så stjal John McCain showet ved å velge en ung fembarnsmor som visepresidentkandidat.

DENVER, COLORADO (Dagsavisen): For å finne paralleller til det politiske propagandashowet som ble arrangert i Denver, Colorado natt til i dag norsk tid, må en til land USA ikke liker å sammenligne seg med. Å sitte midt blant 84.000 brølende tilskuere for å høre en politisk tale på Denvers fotballstadion kan trygt kalles en opplevelse.

Etter at både Al Gore og Stevie Wonder hadde vært på scenen, steg Barack Obama til slutt fram på det himmelblå, sirkelrunde podiet foran greske søyler. En kan si mye om politisk koreografi i USA, men subtil er den ikke. Scenen var designet for å minne om Det hvite hus, for virkelig å hjelpe TV-titterne til å se for seg Obama som president. Republikanerne ga den navnet Barackopolis, tempel for en messiasliknende kultleder.

Seansen på Denvers fotballstadion etterlot ingen tvil om at også demokrati kan være en politisk religion. Obamas rådgivere hadde da også ifølge rapportene vært dypt stresset over at de kanskje tok i litt hardt da de bygget Barackopolis. Så Obama gikk løs på karikaturen av seg selv så snart han var i gang med å tale, ved å male ut de mest nøkterne elementene i sin biografi: Sønn av fattig alenemor som sto opp halv fem om morgenen for å hjelpe sønnen Barack med lekser. «Jeg vet ikke hva slags liv John McCain tror en kjendis lever, men dette har vært mitt», sa Obama.

Videre brukte Obama nesten hele talen på å presentere seg selv som en politiker for middelklassen. Han brukte over 30 av de 46 minuttene han talte på klassisk økonomisk populisme, og resten på å angripe John McCain direkte og aggressivt. Talen var akkurat som forventet: Et tilsvar til beskyldningene om at Obama er en fremmed elitist som ikke forstår folk flests problemer. Og et forsøk på å framstå som en sterk øverstkommanderende. Plettfritt levert, til stormende jubel.

Hvordan ble talen mottatt? Tja, ikke godt å si. Innen Dagsavisens utsendte var tilbake på hotellrommet sitt, var de manisk fremadskuende TV-kommentatorene for lengst ferdige med den og i gang med å spekulere i hvem som blir John McCains visepresidentkandidat. De fikk betalt for spekulasjonene: McCains valg var mer spektakulært enn noen hadde forestilt seg.

Sarah Palin, med bare halvannet års erfaring som guvernør i Alaska bak seg. 44 år gammel fembarnsmor. Tydeligere kunne ikke John McCain si at også han har skjønt forandring er stikkordet for årets valg. Både McCains introduksjon og Sarah Palins tale i går kveld var et direkte tilsvar til Demokratenes refreng om «John McSame»: Nå tar McCain-Palin opp kampen om hvem som betyr mest forandring.

Valget av Sarah Palin gjør valgkampen enda mer spennende. Fortsatt har Demokratenes kandidat tidsånden på sin side: Folk er lei Bush, mener landet går i feil retning og registrerer seg som demokrater. Men John McCain styrker sitt image som en uavhengig konservativ kraft, og setter inn en åpenlys offensiv for å kapre Hillary Clintons kvinnelige kjernevelgere. Så åpenlys at Palin lovpriste Clinton med navn i sin tale og sa at det er hun, ikke Clinton som nå skal slå det endelige hullet i glasstaket. Her er det velgere å hente. Jubelbrølene var aldri så kraftige inne i landsmøtesalen i Denver som da taler etter taler minnet om at denne uka er det 88 år siden kvinner fikk stemmerett i USA.

Samtidig gjør John McCains valg det langt vanskeligere for Republikanerne å fortsette med sitt favorittargument mot Obama hittil: At han ikke er beredt til å bli øverstkommanderende. Nå mener McCain på sin egen 72-årsdag at en person som både er yngre og har mindre erfaring enn Obama er beredt. Men Demokratene framstår også i et pussig lys når de beskylder Republikanernes kandidat for å mangle erfaring, slik de umiddelbart gjorde i går, etter hele tida å ha argumentert med at det er dømmekraft, ikke erfaring, som teller.

Valget av Sarah Palin kan ende valgkampens dynamikk dramatisk. Og det er helt åpent hvem som bli vinneren. Til uka holder Republikanerne sitt landsmøte. I januar neste år kan Barack Obama bli USAs første afroamerikanske president. Blir han ikke det, vil USA få sin første kvinnelige visepresident. Årets presidentvalg vil garantert bringe forandring.