Dagsavisen.no / Utenriks /
EU i krise etter irsk nei
Irske nei-folk feiret seieren i går, som har gitt den irske regjeringen og Europas ledere kraftig hodebry. Framtiden for Lisboa-traktaten er nå helt i det blå. Foto: Scanpix
EU er i krise etter irenes klare nei til Lisboa-traktaten. Allerede på toppmøtet i neste uke må Europas ledere avgjøre veien videre. – Prosessen vil fullføres uansett, tror EU-forsker.
Irske nei-folk kan få viljen sin
De fleste irske velgere som stemte nei til Lisboa-traktaten regnet med at det ville bli forhandlet en ny avtale for Irland, viser en undersøkelse. Mye tyder på at nei-folket kan få sine garantier.
Europas regjeringer har fått en krise i fanget etter at irene har stemt nei til Lisboa-traktaten med 53,4 prosent mot 46,6. Dermed har under én prosent av EUs befolkning kastet hele unionen ut i usikkerhet, og det irske folk har gått imot rådet fra samtlige av de store partiene i landet.
Men EU-kommisjonens president José Manuel Barroso oppfordrer de andre EU-landene til å fortsette ratifiseringsprosessen.
– Traktaten er ikke død. Den lever fortsatt, og nå må vi forsøke å finne en løsning, sa Barroso i går.
Presses gjennom
Den irske nei-generalen Declan Ganley kalte dagen i går «en stor dag for Irland».
– Dette gir statsminister Brian Cowen et mandat til å gå tilbake til Brussel og skaffe oss en bedre avtale. Jeg har tillit til at han gjør det, sa Ganley.
Mange tror nå dette vil bli neste skritt.
– Lisboa-traktaten vil sannsynligvis fortsatt bli en realitet, men noe forsinket, sier forskningsassistent Erik Ryen ved Arena senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
Han understreker samtidig at alt kan skje, og at det blir svært vanskelig å presse videre på med traktaten.
– EU har nå tre alternativer, og alle innebærer store kostnader: Å droppe hele prosessen, å begynne helt på nytt for å endre traktaten eller å komme fram til endringer i avtalen for Irland og dernest sette irene under press for å få landet med, sier Ryen til Dagsavisen.
Han påpeker at EU-toppmøtet i neste uke må ta stilling til veien videre.
– Det mest sannsynlige er nok at man der konstaterer at prosessen er kommet så langt gjennom ratifiseringer i andre land at man må gå videre med det og finne en egen løsning for Irland. EU må balansere mellom å vise respekt for irske velgere og samtidig ta hensyn til de andre landene som har sagt ja, sier Ryen.
EU har bestemt at alle land må si ja dersom traktaten skal tre i kraft – og sentrale EU-ledere har sagt at det ikke finnes noen plan B. Flere europeiske politikere advarte på forhånd om at Lisboa-traktaten er død dersom irene skulle si nei – advarselen kom senest torsdag kveld fra Frankrikes statsminister.
Men 18 av 27 land så langt har ratifisert avtalen, og det er ventet at de resterende også gjør det, siden alle andre land enn Irland skal avgjøre spørsmålet i parlamentet og ikke ved folkeavstemning.
Presset statsminister
Uansett er situasjonen ekstremt vanskelig for Irlands ferske statsminister Brian Cowen. Regjeringen sa før avstemningen at det ikke vil bli holdt noen ny folkeavstemning om spørsmålet, selv om det var nettopp dette som ble gjort etter at irene i 2001 først svarte nei til Nice-traktaten.
Det irske folket har sagt nei til tross for at alle de største partiene – som 80 prosent av irene normalt stemmer på – gikk inn for ja. Hvis regjeringen prøver seg igjen, kan det oppfattes som å overkjøre folket.
– Det er dessuten langt fra sikkert at man får ja dersom man velger en avstemning til, selv om det vil bli på et nytt grunnlag, påpeker Erik Ryen.
Irsk lov krever at spørsmålet avgjøres i folkeavstemning siden traktaten vil innebære endring av grunnloven.
– Man kan se for seg at EU og Irland forhandler fram unntak for Irland, for eksempel på skattepolitikken, der man erklærer at Irland uansett endringer i EU skal bestemme nivået på direkte skatt selv, sier Ryen.
Nei-siden i Irland er sammensatt av en rekke ulike grupper med ulike argumenter. Mens noen har fryktet for å bli påført endringer i abortspørsmålet, er andre redd for at den lave selskapsskatten i landet vil økes. Andre mener Irland, som et lite land, vil få mindre makt som følge av endringer i hva som skal til for å fatte et vedtak og omorganiseringen av sentrale organ som EU-kommisjonen. Nøytraliteten i forsvarsspørsmål har også vært et tema.
Irland har nytt godt av store overføringer fra EU opp gjennom årene, men de siste årene har også Irland opplevd økonomiske nedgangstider.
Problemet med Lisboa-traktaten overlates nå til Frankrike og president Nicolas Sarkozy, som tar over formannskapet i EU 1. juli.
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso. FOTO: SCANPIX/Reuters
