Dagsavisen.no / Utenriks /

Presset øker
mot biodrivstoff

Biodrivstoff skulle bremse klimaendringene, men får av stadig flere skylden for matvarekrisen. Regjeringen vurderer nå sin satsing på biodrivstoff.

Sist ut er Bolivias president Evo Morales og Perus president Alan Garcia. I taler i går advarte begge om at utvikling av biodrivstoff gjør det vanskeligere å skaffe seg mat for de aller fattigste i landene deres. I et innlegg i Washington Post advarte miljøvernveteranen Lester Brown om det samme. Lengst har FNs spesialrapportør for retten til mat, Jean Ziegler, gått. Biodrivstoff er en «forbrytelse mot menneskeheten», sa han nylig.

Biodrivstoff er bensin laget på mais, sukkerrør, soya eller andre vekster. Slikt drivstoff skal bremse klimaendringene gjennom å redusere CO2-utslipp. Men når flere bønder dyrker drivstoff istedenfor mat, går matprisene opp. Landbruksjord tas i bruk til drivstoffproduksjon, og regnskog kuttes ned.

Kan droppe mål

– Vi må se nøye på virkningen av ulike typer biodrivstoff både på matvarepriser og miljø, og bli mer selektive i vår støtte til biodrivstoff, sier Storbritannias statsminister Gordon Brown.

Han samlet i går en rekke eksperter på biodrivstoff til møte i London, og har bestilt en evaluering av hvilke virkninger biodrivstoff har på matforsyning. EU har vedtatt en målsetting om at ti prosent av drivstoffbruken skal komme fra biodrivstoff innen 2020.

Brown åpnet i går for å endre denne målsettingen dersom evalueringen tilsier det. Forskerne fra EUs eget miljøbyrå EEA har allerede bedt EU om å droppe målsettingen på grunn av de mulige skadevirkningene.

I sin klimamelding i fjor sommer presenterte den norske regjeringen et lignende mål: Fem prosent av drivstoffbruken skal komme fra biodrivstoff fra og med neste år, og omtrent sju prosent fra 2010. Nå åpner også miljø- og utviklingsminister Erik Solheim for å endre dette målet.

– Vi er i en situasjon hvor alle muligheter holdes åpne. Slik biodrivstoff produseres i dag, er det veldig mange problemer med det, sier Solheim.

Strengere krav

Solheim understreker at hovedpoenget med et krav om økt andel biodrivstoff er å legge til rette for neste generasjons drivstoff, som skal baseres på avfall fra landbruk og skog.

– Men er det ikke problematisk å sette krav om økt andel biodrivstoff så lenge nest e generasjons drivstoff ikke er på plass, og det er en akutt matkrise i verden?

– Det er ingen grunn til å tro at biodrivstoff er hovedårsaken til de høye matvareprisene. Hovedgrunnen er at vi begynner å få stor global middelklasse, som spiser mer kjøtt. Biodrivstoff er en tilleggsfaktor, sier Solheim.

Han sier Norge er i kontakt med EU for å fremme strengere krav om hva som skal aksepteres som biodrivstoff, og strengere krav til produksjonsmåten som skal hindre avskoging og andre negative miljøvirkninger.

Det endelige målet for andel biodrivstoff skal regjeringen sette etter en anbefaling som ifølge Solheim kommer fra Statens forurensningstilsyn om et par uker.

Danskene snur

Også statsminister Jens Stoltenberg åpner for å revurdere satsingen på biodrivstoff.

– Det er på tide at vi tar et kritisk blikk på de uønskede konsekvensene av biodrivstoff og kritisk vurderer vår politikk på dette området, sa han i sin tale til afrikanske statsledere i Mauritius søndag.

Også blant danske politikere har skepsisen til første generasjons biodrivstoff økt. Den danske klimaministeren åpnet forrige uke for å endre det danske målet om økt bruk av slikt drivstoff. Den tyske regjeringen vil innføre midlertidig forbud mot å bruke korn til å produsere biobrensel inntil matvareprisene stabiliserer seg.