Dagsavisen.no / Utenriks /
Norges ansvar: 320.000 klimaflyktninger
En kvart milliard mennesker vil bli klimaflyktninger fram til 2050, advarer den britiske organisasjonen Christian Aid. Norges del av klimagassutslippene tilsier at Norge bør ta ansvaret for flere hundre tusen flyktninger.
– En verden med mange flere Darfur er et stadig mer sannsynlig scenario, sier organisasjonen i en rapport som ble offentliggjort i går.
Rapportens hovedforfatter, John Davison, sier at tvungen folkevandring er den største faren fattige folk i utviklingslandene i dag står overfor.
En milliard i drift
250 millioner mennesker vil ifølge Christian Aid bli fordrevet som direkte følge av oversvømmelse, tørke og sult forårsaket av klimaforandringer. I tillegg vil 645 millioner mennesker bli fordrevet som følge av utbygging og utviklingsprosjekter, mens 50 millioner vil bli fordrevet av konflikter.
Til sammen vil minst én milliard mennesker bli fordrevet hjemmefra fra nå og fram til midten av dette århundret. De nye flyktningene vil føye seg til de 155 millionene som allerede i dag er drevet hjemmefra på grunn av konflikter, katastrofer og store utviklingsprosjekter.
De aller fleste av dem vil komme fra verdens fattigste land, sier Christian Aid, som sier at det internasjonale samfunn må handle raskt skal de verste virkningene av krisen bli unngått.
Norges ansvar
– Norge sto i 2000 for 0,16 prosent av de globale klimagassutslippene. Det betyr at vi har ansvar for en tilsvarende prosent av klimaflyktningene, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.
– FNs klimapanel (IPCC) anslår at 200 millioner vil tvinges på flukt. 0,16 prosent av dette er 320.000 mennesker, som Norge bør ta ansvaret for, sier Haltbrekken.
Blir tallene 50 millioner høyere, slik Christian Aid hevder, må Norge ta imot et tilsvarende høyere antall, påpeker han.
Gunstein Instefjord, leder for utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, som er Christian Aids søsterorganisasjon i Norge, er også klar på at Norge har et ansvar, både som bidragsyter til klimautslippene og som en aktør på den internasjonale arena som arbeider for utvikling, bistand og forebygging av konflikter.
Rettigheter
Siden hoveddelen av de såkalte klimaflyktningene vil være internt fordrevne, mener Instefjord det er helt nødvendig å styrke rettighetene til denne gruppen, som mangler den samme beskyttelse som flyktninger.
– Vi trenger en internasjonal konvensjon for internt fordrevne som er forpliktende for stater, sier han.
I tillegg mener Kirkens Nødhjelp fokus må settes på de kostnader fattige og sårbare land påføres ved å tilpasse seg klimaendringer.
– Det finnes et tilpasningsfond under klimaprotokollen. Men per i dag er det nesten ikke penger på fondet, sier Instefjord.
Bøte på konsekvenser
Norge har primært et ansvar for at klimautslippene ikke øker, mener Flyktninghjelpen.
– Dernest har vi et ansvar for å bøte på noen av de konsekvensene klimaendringene får, sier kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik.
Ettersom de fleste flyktninger, både klimaflyktninger og andre, er folk som rømmer fra ett fattig land til et annet, så mener han at Norge bør påta seg ansvar for gjenbosetting av flyktninger. Det vil si at flyktningene skaffes mer eller mindre permanent bosetting i et annet område, dersom dette er et realistisk alternativ.
Også Forum for utvikling og miljø mener Norge har et klart ansvar.
– Norge og Vesten må ta sin del av flyktningbølgen som kommer, sier daglig leder Morten Eriksen, og peker på at Norge har bygd seg opp til verdens rikeste land på klimaødeleggende fossilt brensel.
I første omgang mener han imidlertid det er viktigst å gjøre noe med de eksisterende klimaødeleggelsene og klimatruslene.
– Ressursene må settes inn for å sikre livsgrunnlaget slik at mennesker kan bli der de er, sier Eriksen.
