I tropene kan selv de vakreste smykker miste sin glans. Mange av de fineste byene i Asia har tapt sin opprinnelige personlighet på grunn av eiendomsspekulanters forkjærlighet for høyblokker og parkeringshus.
Men fremdeles går det an å utforske George Towns trange smug med sykkeldrosje - dette herlige transportmiddelet som har forsvunnet fra så mange av Orientens byer. I Penang måtte demonstrasjoner til, ledet av engasjerte borgere som ikke ville bo i en miniversjon Shanghai. I dag er byen bevis på at fortida har en egenverdi som blir stadig mer etterspurt, og at kulturell kapital er mer enn en tom frase.
Mitt værelse i Cheong Fatt Tze-hotellet heter Szu-Fen, «Fragrant Poem» - oppkalt etter datteren til kinesiskættede Lin Lee Loh-Lim. Sammen med sin ektemann satset de alt de eide på å redde byens mest ærverdige herskapshus fra å bli jevnet med jorden − eller oppusset til det ugjenkjennelige.
- Vi bare kunne ikke la et sted som dette forfalle, forteller Loh-Lim.
Cheong Fatt Tze het mannen bygget dette herskapshuset. Opiumsbaron, diplomat, gambler, magnat - og filantrop. Den styrtrike Cheong ble kjent som «Østens Rockefeller» og omga seg med tjenere, kurtisaner og verdifull kunst.
Denne orientalske Askeladd forlot et politisk ustabilt Kina som tenåring. Selv om forretningsmetodene hans var frynsete, ble han rik nok til å kjøpe seg anseelse: Da Cheong døde, ble det flagget på halv stang fra den britiske kolonimaktens bygninger i Penang.
Nå står gjestene på venteliste for å bo i hans gamle praktbolig. Hele huset oser av Penangs fortid, fra den gang øya var et skjulested for pirater, smuglere og opiumslangere, dominert av kinesernes «secret societies» som bak lukkede dører beskyttet dem som delte blodsbånd og fødested.
Før hotellet sto ferdig i 2001 flyttet regissøren Bernardo Bertolucci og hans filmteam inn for å gjøre interiøropptakene til storfilmen «Indokina», med Catherine Deneuve i hovedrollen. Noen av skuespillerne fikk låne silkekjoler som i nesten hundre år hadde samlet støv i skapet, og som nå er i husets eget museum.
- Mye av det som er gjort, er usynlig, forklarer Loh-Lim.
Rike kinesere bygget aldri sine hus uten å ansette en feng-shui-mester, som sørget for at bygningens fasade vendte mot havet og en oppadgående sol, og baksiden mot åskammer som beskyttet mot onde ånder. I dag framstår det UNESCO-prisbelønte Cheong Fatt Tze-prosjektet som et eksempel til etterfølgelse over hele Asia.
En adventskalender
Hvis Cheung Fatt Tzes hus er en historiebok, minner livet ute på gatene om en adventskalender der vinduer åpner seg mot noe som aller mest minner om håndkolorerte bilder fra en forgangen tid.
Før i tida var Penang en magnet for lykkejegere og en transitthavn for krydder, silke, tinn, gummi og edle metaller. Britene tok kontroll i 1786, da Francis Light seilte over fra Phukets urskoger og etablerte en koloni. Den som kontrollerer Malakkastredet, har et strupetak på Venezia, ble det sagt. Tilgang til billig opium, til gratis arbeidshjelp i form av kinesiske kuli-tjenere og indiske straffanger, gjorde Penang velhavende.
I gatene snakkes en kakofoni av mandarin, hokkien, malay, engelsk og thai, mens et utall religioner praktisere i både kirker og templer. Få steder kan måle seg med George Towns hundretalls kinesiske shop-houses og templer innhyllet i tåken av røkelse. Gatemarkedene er fylt av duften fra eksotiske frukter og krydder. Bak fasadene til ærverdige kolonibygninger praktiseres utdøende yrker av familier som bor og jobber under samme tak.
Et ødelagt strandparadis
For George Town ble Penangs vakre strender nord på øya en livbøye. En ny gullalder kom da øyas hvite strender begynte å trekke turister på sekstitallet, og med dem eiendomsbaronene. Raskt ble det for mange av begge deler. De svære luksushotellene ute på Batu Ferringhi begynte å miste både sin appell og sitt omfang; byggemani begynte å spise opp det som opprinnelig var brede strandarealer.
I dag setter en ny type tilreisende kursen for George Towns stemningsfulle smug. Er du like heldig som jeg, finner du en sykkeldrosjekusk som kjøre deg rundt med hodet fullt av historie og historier.
- My name is Ah Song. Jeg vise deg byen, insisterer han.
- Jeg vise deg bryggene, vise kinesiske palass, rådhus, Sleeping Buddha. Og huset der japanerne torturerte folk under krigen. Sjeler skriker om natten.
Selvsagt gjør de det. Asia er åndenes kontinent.
I Burmah Lane nærmer vi oss statuen av Den Sovende Buddha. Selv et kort besøk til den liggende 33 meter lange kjempen, sies det, skal øke sjansene for et langt og lykkelig liv.
I Dhammikarama-tempelet sitter to munker i safranfargede kjortler i hviskende konversasjon. Under det høye taket, forminsket av buddhafigurene, virker de som dverger. Og akkurat det er vel meningen.
På veien mot Chinatown passerer vi det berømte Eastern & Oriental-hotellet, bygget i 1885. Det ble for noen år siden totalrestaurert av Raffles-gruppen for 200 millioner kroner. Resultatet er en fascinerende arkitektonisk bløtkake, holdt i jugend-, viktoriansk- og maurisk stil. Det opprinnelige «E & O» var gjenganger i et utall reiseskildringer og huset penneføre stamgjester fra hele verden. Det sies at Kipling begynte å skrive «Jungelboken» under det gamle javatreet i hotellets have.
Kina i miniatyr
I Chinatown er mange av de utskårne fasadene overgrodd av mose, med sine røde eller forgylte kinesiske tegn på fasaden og det obligatoriske husalteret bestående av en buddhafigur, et brett med stearinlys, røkelsespinner og skåler for vann, frukt og blomster: Forsikring mot ulykke.
I denne bydelen planla Sun Yat Sen den store Kina-revolusjonen. Carnavaron Street huser begravelsesbyråer, gravsteinhuggere og kistemakere. Noen kvartaler unna venter Barmhjertighetens Gudinnes Tempel, hvor svaler stupdykker mellom søylene. Ah Song viser meg hvor Opium- og sprit-kooperativet holdt til.
- Kineserne røkte opium, mens inderne drakk sprit, ler han.
Her blir vi nesten nedkjørt av en scooter nedlesset med et dusin gjess. De henger buntet sammen opp ned fra baksetet og snadrer melankolsk på veien til slakteriet i Kakk Street - gaten er blitt oppkalt etter dyrenes siste, flaksende protestytringer.
Chulia Street er kjent som ryggsekkturistenes hovedgate, her utveksles reiseerfaringer på Rasta Café mens visum og billetter ordnes. Prøv en sterkt krydret penang laksa-suppe mens du venter.
Nede ved havnen putrer woker og riskokere for ferjegjestene som skal til fastlandet. På Weld Quais plankemoloer bor de fattigste etterkommerne av de rike kinesiske klanene som lenge styrte George Town. De bygger sine halvråtne skur på påler for å slippe å betale eiendomsskatt: de lever med ett bein i fortida, ett i framtida - og med rumpa så vidt over vannet.
Vil George Town overleve?
Framsynte politikere i Penang har klubbet igjennom en lov som forbyr rivning, og lansert støtteordninger for dem som vil pusse opp. De innser at mye av framtidas turisme lå i fortida, ikke bare på strendene.
- Turismen gir og tar, konstaterer Loh-Lim.
- Vi vil ikke at George Town bare blir en forlystelsespreget liksomby som lever av å servere underholdning og forfriskninger til besøkende.
Utfordringer er det nok av. Heldigvis gir lokale bedrifter gir bidrag, sponser turismeprosjekter og bevisstgjøringskampanjer om byens kulturarv.
Men vil gamle George Town overleve? Husleiene fyker opp. Det blir ingen lett jobb å holde på utøverne av de gamle, utdøende yrkene som i dag preger gamlebyens gater: den indiske «Happy Tailor»-skredderen som tryller fram sine ukurante dresser; vertinnen i Crazy Coffee som, navnet til tross, fortsetter å servere hjemmelaget sjasminduftende te.
- Man glemmer ofte at innbyggerne i en by utgjør mer enn en økonomisk kraft - de er en del av byens sjel, forklarer Loh-Lim.
Hun medgir at en av utfordring er veksten i Kinas turisme. Før 2020 forventes Kina å bli verdens tredje største eksportør av turister, med over 100 millioner kinesere i besittelse av pass.
PENANG
Slik kommer du deg dit: En rekke flyselskaper flyr til Penang via Kuala Lumpur, Singapore og Bangkok. Priser fra ca. 5500 kr. Man kan også leie bil eller ta toget fra de samme hovedstedene. Tog anbefales, med mindre man vil legge inn noen badeopphold underveis.
Du trenger ikke visum, eller vaksiner.
Trivelige hotelladresser i Penangs Georgetown:
www.cheongfattzemansion.com
www.muntrimews.com
www.campbellhousepenang.com
www.chuliaheritagehotel.com
På nett: www.tourismpenang.net
www.visitpenang.ne
