«Rock all night, rock all night!» synger Pete Hutton & The Beyonders.
Og på Ace Cafe nordvest i London er det akkurat det forsamlingen har til hensikt. Ståbass, traktorsko, polkadotts og brylkrem - masse brylkrem - er blant ingrediensene når sjappa inviterer til «Eddie Cochran Tribute».
Dinerpreg
I baren henger bikeren Oliver Cerri, med kinnskjegg til skuldrene.
- Da jeg vokste opp i Italia, var det ett av to som gjaldt - fotball eller jenter, skryter han over pinten.
- Nitti prosent var mest opptatt av det første. Så da kompisene våre dro på kamp, ble det opp til et fåtall av oss å underholde damene.
I skyggen av Wembley-anlegget er Cerri ironisk nok havnet blant likesinnede. Her, enda dørvaktene må ut med et gult kort iblant, er det langt mellom Cruyff-vendingene og Beckham-pasningene.
- Tenk en krysning mellom amerikansk diner og britisk frokostkjøkken, melder Oliver med et nikk til burgerne og baconet som skylles ned med øl rundt ham.
- Dessuten er det en eller annen form for event daglig, enten det dreier seg om band, biler eller MC.
Indisk vri
Selv om stadion dominerer - tross alt strekker det seg 133 meter til værs - blir det snart tydelig at bydelshistorien rommer flere kapitler. Musikkvinklingen underbygges av Guitar og Drum Centre på Fifth Way, et kort mellomspill fra undergrunnen.
- Innen trommer er vi størst i Storbritannia, hevder butikkmedarbeider Warren Cox, som selv har sin ekspertise innen strengeinstrumenter.
Apropos er det sitaren som klinger en drøy mile lenger sør. Ealing Road har unik tiltrekningskraft på indiskættede, og ikke bare som følge av det prangende Shree Sanatan Hindu-tempelet.
- Vi kommer på grunn av restaurantene, klærne og for å få en smak av gamlelandet, rapporterer Sandeep Shingad mens han venter på forloveden.
Hun titter på armpynt til saridrakten sin, hvilket begynner å dra ut.
- Straks jeg blir gift, regner jeg med å tilbringe hver helg her, tilføyer vår mann sorgmuntert.
Finaleklart
Det er klart, for mange er Wembley stadig synonymt med fotball. En av dem er sportsjournalisten og londoneren Ole Magnus Storberget.
- Vi snakker om den hellige gral for supportere, sier han foran storoppgjøret mellom Liverpool og Chelsea.
Det hører med at den berømte gressmatta også byr på OL-matcher i sommer. Men ifølge Storberget symboliserer den først og fremst FA-cup - og VM-finalen i 1966 der England for en gangs skyld senket tyskerne.
- Arenaen ligger et stykke utenfor sentrum. T-bane fra Baker Street fungerer fint likevel, legger han lokalkjent til.
Ikke «retro»
Ace-kafeen er lettest å nå fra Stonebridge Park-stasjonen. Etter hvert som hyllestkvelden siger på, følger Cochran-slagerne tett: «C‘Mon Everybody», «Jelly Bean», «Pocketful of Hearts».
- Eddie var en pioner. Han skrev selv, produserte selv - og døde altfor ung, konstaterer DJ og stamgjest Flattop Dave.
Trøsten er at vi befinner oss i «verdens beste rockebule», som han kaller det.
- Se rundt deg, formaner han.
- Disse menneskene er ikke «retro». For de har alltid vært der. (NTB-Tema)
Reisefakta
Stor konkurranse gir gunstige priser til og fra London. Norwegian starter på snaut 700 kroner (tur/retur) for sine Gatwick-flyginger fra Bergen/Oslo/Stavanger/Trondheim. Ryanair (Stansted) er gjerne enda rimeligere fra Karmøy/Rygge/Torp.
Overnatting er relativt sett dyrere, tross kurant pundkurs. Imperial-hotellene er ett alternativ i det strategiske Bloomsbury-kvarteret.
Nettguider: visitlondon.com (offisiell), londononline.co.uk (kommersiell), londonguiden.no (norsk).
