1) Sjefen kan gi deg mer

Fra 1. januar ble det anledning for arbeidsgiver å betale inn mye mer på pensjonsordningen i virksomheten. Det gjelder alle som har en innskuddsordning og omfatter 1,1 millioner arbeidstakere i privat sektor.

Tidligere kunne bedriften sette inn et beløp som tilsvarer 5 prosent av den delen av lønnen som er mellom 1 og 6 G (6 G er ca. 510.000 kroner) på den ansattes pensjonskonto, og inntil 8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G (dvs. opp til 1.020.000 kroner). 1. januar økte disse to satsene til henholdsvis 7 prosent av lønn inntil 7,1 G (605.000 kroner) og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Det kan gi svært mye mer i pensjon hvis arbeidsgiver følger opp. Betingelsene i ordningen må være den samme for alle ansatte.

 

2) Du kan få lavere pensjon

Knut Dyre Haug i Storebrand peker på at det for mange arbeidstakere ligger en skjult felle i de bedre pensjonsbetingelsene som er nevnt i punkt 1. Her må man følge med som en smed for ikke å tape pensjon.

Fellen er i ordninger der det er ulik sparing under og over knekkpunktet på 6 G. De nye reglene vil automatisk kunne føre til reduserte innskudd for inntekt mellom 6 G og 7,1 G hvis sparesatsene forblir de samme. Grunnen er at man får en høyere andel av innskuddene med lav sparesats når knekkpunktet flyttes fra 6 til 7,1 G. (Se reglene i punkt 1)

Bedriftene kan kompensere for endringen ved å øke sparesatsen for inntekt under 7,1 G. Ifølge Storebrands beregninger vil 0,54 prosentpoeng i økt sparing mellom 1 og 7,1 G kompensere for lavere sparebeløp for dem med maksimale sparesatser i dag.

270.000 personer jobber i bedrifter som blir direkte berørt av dette.

 

3) Ny pensjonsordning

Rett før nyttår vedtok Stortinget en ny pensjonsordning – en hybrid­ordning – som er en mellomting mellom dagens to ordninger, innskuddsordning og ytelsesordning. I innskuddsordningen bestemmer avkastningen på pengene som betales inn, hva pensjonen blir. I ytelsesordningen får den ansatte en viss prosent av lønnen i pensjon uansett hva avkastningen på de innbetalte midlene har vært. Den nye ordningen fungerer som en innskuddsordning når man tjener opp pengene, mens utbetalingsløsningen ligner mer på ytelsesordninger, med livslang utbetaling og garantert avkastning.

 

4) Bilavgifter

Billigere biler med liten motor får cirka 4.000 kroner mer i engangsavgift (importavgift) enn i 2013. For svært mange biler med stor motor er det motsatt. De har fått opptil 70.000 kroner mindre i avgifter. Avgiften beregnes ifølge Toll– og avgiftsdirektoratet fra den datoen bilen blir registrert på første kjøper. Endringer i avgifter kan du enkelt se på Bilnorge.nos kalkulator. Du finner fram ved å google ordene «avgiftskalkulator» og «BilNorge».

 

5) Skatter

Gikk du surr i hva som var Stoltenberg-regjeringens og hva som var Solberg-regjeringens forslag og hva det endelige resultatet ble da KrF og Venstre hadde sagt sitt? Skatterådgiver Kjell Magne Ryland i Skattebetalerforeningen trekker fram dette som de viktigste skatteendringene for 2014:

* Satsen for alminnelig inntekt reduseres fra 28 til 27 prosent. For 450.000 kroner betyr det 4.500 kroner mindre i skatt. Dessuten økes innslagspunktene for toppskatt med 3,5 prosent.

* Satsen på minstefradrag økes fra 40 til 43 prosent for lønn. Satsen for minstefradrag for pensjoner økes fra 26 til 27 prosent.

* Trygdeavgiften øker fra 4,7 til 5,1 prosent for pensjonister og fra 7,8 til 8,2 prosent for lønnsinntekt.

* Formuesskatten reduseres fra 1,1 til 1,0 prosent. Fribeløpet økes til 1 million.

* Du må betale mer skatt for hytta. Verdien av fritidsboliger økes nemlig med 10 prosent. Det betyr at skatten for en hytte som i 2013 hadde en ligningsverdi på 1,5 millioner kroner, øker med 1.500 kroner.

* Du må betale mer skatt for utleieboligen. Den skal verdsettes til 60 prosent av markedsverdi, mot 50 prosent i 2013. I tillegg justeres ligningsverdien etter prisutviklingen i boligmarkedet.

* Arveavgiften er historie.

* Betaler du noen for å hjelpe deg hjemme, for eksempel vasking, er det ikke oppgaveplikt før du betaler mer enn 6.000 kroner i året.

 

6) Mer skatt på 
fordelaktig lån

Påslaget i normrenten økte fra 0,5 til 1,25 prosentpoeng fra 1. mars. Normrenten blir da 3,0 prosent, forutsatt uendret rentenivå ellers. Dette betyr at du må betale skatt av rentefordelen på lån fra arbeidsgiver som er lavere enn 3,0 prosent.

 

7) Boligsparing for 
ungdom (BSU)

Til neste år kan du få skattefradrag for sparing opp til 25.000 kroner, mot 20.000 i 2013. Samlet sparing økes fra 150.000 til 200.000 kroner.

 

8) Kontantstøtte

Kontantstøtten for ettåringer økes fra 5.000 til 6.000 kroner per måned.

 

9) Innsyn i kollegers lønn

Du kan nå med fire diskrimineringslover i hånden kreve å få vite hva en kollega tjener og kriteriene for fastsettelse av lønnen hans eller hennes hvis du mistenker at vedkommende tjener mer enn deg fordi du har et annet kjønn, etnisitet eller seksuell legning enn kollegaen eller på grunn av graviditet/fødselspermisjon eller funksjonshemning.

Du må kunne begrunne hvorfor du føler deg diskriminert hvis du krever innsyn.