Torger Ødegaard (45)
Fungerende byrådsleder i Oslo
Hvordan har de siste dagene vært?
- De har vært hektiske. Svært hektiske.
Litt mer enn du regna med?
- Sånn er det når man er utøvende politiker. Da er det sånn at noen ganger blir det svært hektisk.
Det er ikke første gang det er romfolk i Oslo. Hva er det som har gjort at situasjonen i år ble så spesiell?
- I år har det blitt satt på spissen, for å si det slik, ettersom noen har slått seg ned først ved Sofienberg kirke, og nå på Årvoll. Jeg synes det er en tragisk situasjon. Når du tenker på hvordan de lever her, sier det litt om hvor de kommer fra, hva slags forhold de reiser fra.
Hva kan man gjøre med situasjonen?
- For meg er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Punkt én er at alle er velkomne til Oslo. Men det er også sånn at alle som kommer hit må forholde seg til noen regler, som gjelder for alle. Man kan ikke slå seg ned i parker, på grøntområder eller på private områder der helsemyndigheter sier det er fare for liv og helse.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
- Det er et skrekkelig spørsmål, for jeg er et lesende menneske. Men hvis jeg må følge reglene, det må jeg jo, og jeg bare får velge én - selv om det er mange - så er det «Trollfjellet» av Thomas Mann. Fantastisk litterær skildring, som jeg synes oppsummerer den europeiske humanismen som er ryggraden i vår kultur.
Hva gjør deg lykkelig?
- Bøker, musikk og kunst gjør meg lykkelig. Men det som gjør meg aller lykkeligst er barn og kone. De er de viktigste.
Hvem var din barndomshelt?
- Da jeg var fjorten, femten, seksten år, så var det Lars Roar Langslet, den første kulturministeren vi hadde i Willoch-regjeringen. Jeg husker at jeg gikk på folkebiblioteket og lånte bøker som han hadde skrevet. Han ble en viktig grunn til at jeg engasjerte meg i Høyre.
Hva misliker du mest med deg selv?
- At jeg kan være for utålmodig.
Hva gjør du når du skeier ut?
- Tja. Det kan jeg ikke gjøre. Det gjør jeg ikke. Det kan man ikke som aktiv politiker.
Spiser du aldri godteri eller drikker vin eller...?
- Jo, jo. Men jeg synes ikke det er å skeie ut.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
- Mot rasisme og alle former for intoleranse. Det liker jeg ikke. Jeg er bekymret for det gryende jødehatet og antisemmitismen som vi ser tilløp til. Den er alvorlig, og må adresseres.
Hva tenker du da om hetsen vi har sett mot romfolk de siste dagene?
- Det er veldig trist. Rett og slett. Ikke noe mer å si om det. Men jeg tror ikke folk flest tenker sånn. Jeg tror de fleste ser at dette er mennesker i nød.
Er det noe du angrer på?
- Ja... Det er det selvfølgelig. Hvis man ikke skal angre, må man la være å gjøre noe.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
- Jeg tar mye heis i løpet av en dag, og treffer mange hyggelige folk i heisen. Men hvis den skulle stoppe, ville jeg hatt med en heisreparatør! Hehe. Men han ville vel stått fast, han også... Hm. Jeg ser jo alt for lite til kona. Men jeg vil ikke ønske at hun skal stå fast i heisen! Da blir hun bekymra. Nei, jeg vil ikke stå fast i heisen, jeg. Jeg vil at heisen skal gå.
irene.thoresen.ronold@dagsavisen.no
