Knut Østby (53)
Stedlig representant for FNs utviklingsprogram UNDP og FN-koordinator på Fiji.
Ekstremvær har herjet mange steder i sommer. Stillehavsregionen rammes først av klimaendringene og stigende havnivå.
Hvorfor er Stillehavsregionen spesielt utsatt for klimaendringer?
- Stillehavsøyene er som kanarifuglene i kullgruven, fuglene er spesielt følsomme for metangass og ble brukt som nødvarslere i gruver. Stillehavsøyene merker allerede klimaendringene og er de første til å bli rammet av havnivåøkningen. Mange av øyene har sitt høyeste punkt kun to til tre meter over havet. Om havet stiger opp mot en meter vil det få enorme konsekvenser. 250.000 mennesker må flytte fra stillehavsøyene de neste 40 årene. For hele Asia er det snakk om mellom 50 og 125 millioner mennesker. Hvor skal alle disse menneskene dra?
Hva gjør dere med problemet?
- UNDP på Fiji dekker ti land i Stillehavet. 40 prosent av arbeidet er miljøprogrammer. Det handler både om å redusere egne utslipp, men hovedsakelig å forberede på konsekvensene av utslippene som allerede har skjedd. For fire-fem år siden startet vi opp en rekke tilpasningsprogrammer som handler om hvordan man kan beskytte kystlinjen mot erosjon, forberede folk på naturkatastrofer og hjelpe til med alternative drikkevannkilder når de som allerede finnes blir ødelagt av saltvann.
Hvilken rolle spiller Asia og Stillehavsregionen i klimakampen?
- En fersk FN-rapport understreker hvor viktig det er å arbeide for utvikling som også tar hensyn til miljø. Det har vært en rivende økonomisk utvikling i Asia de siste tiårene, men det har skjedd på bekostning av miljøet, utslippene har økt, men også ulikhetene. Slik kan det ikke fortsette. Alle har rett til utvikling, men vi kan ikke lenger tro at miljø og klima kan komme i andre rekke. Det må være en balanse mellom utvikling og klimabevissthet.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
- «Nattens brød» av Johan Falkberget. Den leste jeg for mange år siden, den handler blant annet om An-Magritt som kjemper for å klare seg i gruvesamfunnet og om å bevare menneskeligheten i det. Det er verdier å ta med seg utover et lite lokalmiljø på Røros.
Hva gjør deg lykkelig?
- Når ting går som de skal. I min bransje er det ofte at ting ikke går som det skal, ting testes ofte ut for første gang og det finnes ingen matematiske løsninger. Utvikling må folk gjøre selv, så når ting faktisk virker er det grunn til å være veldig glad.
Hvem var din barndomshelt?
- I ungdommen var det Mahatma Gandhi og hans ikke-vold-filosofi som et eksempel for andre. Hans leveregel om å leve opp til den forandringen du ønsker å se i verden, er vanskelig å gjennomføre i praksis, men verdt å prøve.
Hva gjør du når du skeier ut?
- Da liker jeg å gjøre andre ting enn jeg gjør til vanlig. For eksempel å slå med ljå når jeg er på hytta i Norge eller hogge ved.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
- De to siste gangene var på Fiji, en gang mot stigmatisering av folk med hiv og aids, og en gang for FNs tusenårsmål mot fattigdom og for rettferdighet og like muligheter for alle.
Er det noe du angrer på?
- Jeg angrer ikke på noe jeg har gjort, men heller ting jeg ikke har gjort. Det er ofte det har bydd seg en sjanse til å gjøre noe mer i de sju forskjellige landene jeg har jobbet for UNDP i løpet av 22 år. Muligheter som vi kunne brukt bedre.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
- En av mine voksenhelter, Kofi Annan. Han har gjort enormt mye bra i landene der han har jobbet og for FN-systemet. Jeg har fått sjansen til å møte ham tre ganger og er veldig imponert over ham som menneske og profesjonell statsmann. Om jeg møtte ham nå ville jeg spurt hva som egentlig ligger bak konflikten i Syria og hva han mener er løsningen.
iselin.moller@dagsavisen.no
