Maja S. K. Ratkje (38?)
Musiker
Kurator for konsertserien «Stemmer som teller» under Festspillene i Bergen
La oss ta det enkleste spørsmålet først. Hvor gammel er du?
- Jeg er født i desember 73, så da er jeg vel 37? Nei, 38 tror jeg. Eller blir det kanskje ikke det? 39 blir jeg i hvert fall ikke.
Det er ikke ofte folk ikke vet hvor gamle de er, med mindre de er veldig unge eller veldig gamle. Men så er du kanskje veldig tidløs?
- Nei, jeg er utrolig avhengig av tid. Musikk kan i hvert fall ikke kalles tidløs, tida er jo en forutsetning for at den i det hele tatt kan høres og påvirke vår opplevelse. Men jeg har unger og er nok mer opptatt av hvor gamle de er enn meg selv.
Hvorfor er du så engasjert i Statoils rolle som sponsor i kulturlivet?
- Fordi jeg ikke klarer å la være når jeg vet hvordan Statoil opererer i blant annet Canada, hvor de fordriver urbefolkningen og ødelegger miljøet ved å utvinne tjæresand. Sponsingen er ikke noe de gjør for å være snille, men for å skaffe seg godt omdømme både internt i bedriften og utad. Å kjøpe opp norsk kulturliv er i så måte et smart trekk.
Men hele samfunnet vårt er jo basert på oljepenger?
- Det er et argument jeg mener faller på sin egen urimelighet. Det er stor forskjell på å inngå et samarbeid med et kommersielt selskap og motta skattepenger. Dessuten lever vi ikke av olje, ifølge SSB.
Til noe helt annet: Hvilken bok har betydd mest for deg?
- «Underground» av Don DeLillo, som jeg fant på et bruktmarked i Chicago for et par år siden. Jeg har begynt på den et par ganger, og den har blitt med meg på flere turneer. Jeg leser veldig sakte, og er nok svakt dyslektisk. Men til gjengjeld får jeg med meg hvert eneste ord og punktum. En perfeksjonistisk dyslektiker, kan du si.
Hva gjør deg lykkelig?
- Å være ute i naturen med mennesker jeg er glad i. Jeg bor ved Bunnefjorden, hvor det er mest sjø. Men jeg er også glad i skogen og å gå på ski på fjellet.
Hvem var din barndomshelt?
- Pippi Langstrømpe, fordi hun gjorde ting som var helt ville og langt utenfor normene. Samtidig som hun var snill og rettferdig.
Hva misliker du mest med deg selv?
- Hmmm. At jeg blir for opphengt i detaljer. Som her jeg sitter nå og komponerer og går inn i detaljer ved musikken som bare jeg har interesse av. Det er upraktisk, og så tar det så lang tid før det blir ferdig.
Hva gjør du når du skeier ut?
- Jeg er veldig enig med nå avdøde Steinar Lem i Framtiden i våre hender, som mente at man så absolutt kan leve et godt liv selv om man er miljøverner. Selv unner jeg meg litt hverdagsluksus en gang i blant, som å kjøpe dyre økologiske produkter. Eller som i fjor, da vi røyka vårt eget fenalår som vi hadde kjøpt fra en økologisk gård i nærheten.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
- Jeg er ikke motstander av demonstrasjonstog, men bruker heller andre anledninger til å markere synspunktene mine.
Er det noe du angrer på?
- Nei, alt man gjør er nyttig på et vis ved at man tar lærdom av det. Jeg har sikkert gjort masse dumt som alle andre, men jeg mener det hører med til en større helhet av ting man skal igjennom i løpet av et liv. Forhåpentligvis er vi så kloke i det vi dør at vi ikke kan leve lenger.
Og det var også svaret på meningen med livet?
- Kanskje det?
jonas.braekke@dagsavisen.no
