Per 
Fugelli (69)

Sosialmedisiner og 
samfunnsdebattant

Vinner av Fritt Ords pris for 2013

Gratulerer med Fritt Ords pris for 2013. Du får prisen for din åpenhet rundt kreftsykdommen. Hva betyr dette for deg?

– Det er rare greier. Jeg var jo lege for lenge siden, og det var veldig deilig, for da hadde jeg aldri problemer på kvelden med å se at jeg hadde gjort nytte for meg den dagen. Jeg hadde sydd et sår, ordnet opp i et astmaanfall eller fikset uføretrygden til en gammel fisker. Det var veldig konkret. Nå er det ikke så lett, når man holder på med ord. Jeg kan få anfall av selvtvil. Da er det deilig å få en slik pris som gir en liten, kanskje flyktig, men i alle fall liten trøst og melding om at det kanskje har hatt noe for seg å holde på med ord.

I begrunnelsen heter det at du har gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden. Hvorfor er det viktig for deg å være åpen om dette som du nå går gjennom?

– Det er viktig rett og slett fordi jeg opplever det som et genuint demokratiprosjekt. Jeg tror det er utrolig viktig å arbeide for at vi ikke skal dele samfunnet eller folket inn i to klasser: De syke som skal dø og de friske, vellykka, hipphurraglansbildene. Det blir et slags medisinsk klassesamfunn som ikke stemmer med livet selv. Jeg har opplevd veldig sterkt i disse fire årene hvor jeg har hatt kreft som har kommet og gått – jeg har vært i dødens grenseland – at livet mitt i sum kanskje nå har vært bedre enn noen gang.

Hvorfor det?

– Det er en veldig klar melding om at vi må komme oss ut av disse stereotypiene, hvor vi ser på sykdom som bare trist og sørgelig. Sånn er det ikke. Og så har det vært veldig meningsfullt å prøve å gjenopplive døden i folkesjelen. Jeg har reist mye rundt med «Døden, skal vi danse» som er tittelen på et foredrag. Der kommer det noe jævlig med folk. Av og til tusen. Det er en klar melding om at vi har et behov for å komme oss ut av det siste tabuet – nemlig døden. Vi må ha et naturlig, ærlig, samliv med det at vi skal dø. Det er to sikre holdepunkter: Du blir født. Du skal dø.

Hvordan er det med helsa di nå?

– Tirsdag neste uke skal jeg inn til min fjerde kreftoperasjon. I venstre lunge. Men det går sannsynligvis bra. Jeg kan vare en god stund til.

Har du tenkt på hva du skal bruke 400.000 kroner i prispenger på?

– Jeg skal dele dem med noen barn jeg møtte i 2009 i Timbuktu i Mali, og noe går til barnebarna i Bergen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Markens grøde» av Knut Hamsun.

Hva gjør deg lykkelig?

– Kjæresten min. Og torsketunger fra Røst, som vi skal ha til middag i kveld.

Hvem var din barndomshelt?

– Jesus.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er jeg oppe til klokken elleve.

– På kvelden?

– Ja.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Snart er det vår og romfolket er på vei tilbake for fullt. Da hadde det vært stas om noen laget et demonstrasjonstog med faner hvor det sto «Frihet – trygghet – verdighet – for romfolket».

Hvem ville du helst stått fast i 
heisen med?

– Hm... (stille). Jeg tror det måtte vært Christian Tybring-Gjedde. Så kunne jeg gitt ham juling.

havard.therkelsen@dagsavisen.no