Susanne 
Kaluza (31) Forfatter av «I boks», om spennende matpakker.

Boka er en av høstens bestselgere.

Er du overrasket over at «I boks» er blitt en salgssuksess?

– Definitivt. Jeg håpet interessen fantes, men at boka skulle ligge mange uker på bestselgerlistene, hadde jeg aldri forestilt meg.

Hvorfor så stor interesse, tror du?

– Jeg tror nok at leserne av bloggen min har en stor del av æren. De heier på meg og anbefaler videre. Dessuten er sunn mat en viktig trend. Folk er opptatt av grønnsaker, og av at barna skal spise sunt. Og matpakkesmøring er en ting alle foreldre må gjøre. Det er ingen hobby, men en plikt. Så mange syns det er fint med ideer som gjør plikten morsommere.

Men hvorfor må matpakkene være så himla fancy?

– Poenget i «I boks» er ikke at ting skal være avanserte, men at grønnsakene skal med, hver dag. Vi vet at kun tolv prosent av norske barn får med grønnsaker i matpakka. Om gulrota er hel én dag, raspet den neste, og kuttet i biter den tredje, gir variasjon. Mitt andre hovedbudskap er å bruke restemat fra middagen.

Så boka er ikke del av en skummel plan for å få kvinner tilbake til 
kjøkkenbenken?

– Nei! Det blir helt absurd. Boka er selvsagt rettet mot alle foreldre. Både mannen min og jeg er i full jobb, og vi rekker fint å lage ordentlige matpakker til barna, begge to. Poenget er ikke at folk skal kopiere bildene til minste detalj, men at de kan hente inspirasjon.

Da jeg ringte sa du at du var på Deli de Luca og spiste kylling vindaloo. Hæh? Ingen matpakke?

– Haha, nei. Det jeg trodde skulle bli en kafélunsj, ble et kontormøte, så da måtte jeg bare finne meg noe i farta. Men barna mine på to og fem har ordentlige matpakker med seg!

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

– Min egen «I boks» har åpnet dører og gitt meg mange gode tilbud. Men aller viktigst har nok «Da klokka klang» vært, for det var den jeg lærte meg å lese med.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien min, å lage mat til folk jeg er glad i, sol, å svømme og å forsvinne inn i en bok.

Hvem var din barndomshelt?

– Dronning Elizabeth I, som levde fra 1533 til 1603. For meg var hun et rødhåret, feministisk skjønnhetsikon. Jeg hadde plakat av henne på rommet mitt til jeg ble 14 og venninna mi sa det var for nerdete.

Hva misliker du mest med deg selv?

– Hadia Tajik svarte godt på det da hun ble kulturminister nylig. «Selvsagt har jeg svake sider, men de jobber jeg med privat», sa hun.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker masse vin og spiser ostekake. Og Kvikklunsj-sjokolade med havsalt, og paprikapotetgull. Og mariekjeks. Jeg elsker mariekjeks. Kan sikkert spise tre pakker.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

– Alt som har med kvinnesak å gjøre. Likelønn, sekstimersdag, strengere straff for voldtekt, bedre retter for barnevernsbarn, styrking av barnevernet. Vi har ikke likestilling i Norge i dag! Masse gjenstår. Den der idiotiske kjønnssegregeringen vi holder på med, for eksempel, med sexy og rosa til små jenter.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

– Pappaen min, som kunne ordnet opp. Eller mannen min, som jeg kunne klina med. Vi kunne hatt en hel time barnefri, kanskje.