- Denne må du bare stikke nesen i!

Toril Linnerud beveger seg hurtig fra rose til rose, i en eim av søtlige dufter. Omkring 100 ulike rosesorter har hun i hagen, som nå står i full blomst. I tillegg kommer en mengde stauder og klematis, som gjør at fargespillet holdes i gang hele sommeren igjennom.

 

Sommeråpent

Den 12. august arrangerer Hageselskapet «1000 åpne hager». Da åpnes hager over hele landet for publikum, med det mål å vise landets store hagemangfold. Denne dagen åpner også Toril Linnerud portene til sin hage i Vollen i Asker.

Hun har flere tips til den med ambisjoner om å anlegge en flott rosehage. Stor interesse og fingre med grønnskjær kommer godt med, men det fins også noen klassiske bommerter du bør unngå, forteller Linnerud.

- Vi går gjerne til et hagesenter og finner en rose som vi tenker at var fin. Men når vi kjøper den og får den i bakken, går det galt. Stilkroser har for eksempel vakre blomster, men er av de vanskeligere å få til, sier Linnerud før hun fortsetter:

- Å kjøpe roser blir nesten som å kjøpe bil. Noen velger den kun for utseendet, men også bensinbruk, driftssikkerhet og hvordan den er på vinterføre bør spille inn.

 

Herdighetssoner

I stedet for å la roseshoppingen styres av rosens pene ytre alene, bør en håpefull hageeier altså sette seg godt inn i rosens egenskaper. Hvor skal rosen stå? Hva ønsker du av den? Hva kommer den til å kreve av deg? Og hvor stor blir den egentlig? Start helst med en liten analyse av din egen hage.

- Finn ut hvilken herdighetssone du bor i, sier Linnerud.

Herdighetssoner (H) sier noe om hvor godt planten kan overvintre i hagen. Mens de mildeste delene av landet ligger i H1, har de minst gjestmilde områdene fått sone H8. Rosene er merket med hva slags hardførhetsgrense de har.

- De aller fleste roser er podet. Podestedet er spesielt utsatt for kulde, så pass på å plante rosen slik at podepunktet er minst 10-15 centimeter under bakkenivå, råder Linnerud.

 

Ulik smerteterskel

På verdensbasis finnes det omkring 40.000 ulike roser. Det er stor variasjon i hva rosene trives med av for eksempel jordsmonn, nedbør og kulde. Kanskje bor du i en del av landet med mye regn?

- Finn en spesialisert roseforhandler eller gartneri som har greie på roser. Da er utvalget større, og du får hjelp til å velge riktig, sier Linnerud.

Som medlem av Norsk Roseforening er Linnerud opptatt av å spre kunnskap om og øke interessen for roser. I en roseforening møter du folk med samme interesser, og det er en arena for utveksling av gode råd.

Har du roser som du vil at skal overleve vinteren, er følgende et hett tips:

- Gjødsle om våren og fram mot 1. juli. Får rosene gjødsel etter det, blir det ingen naturlig anmodning. Og er rosene i full vekst når høsten og vinteren kommer, er sjansen større for at de dør, sier Linnerud.

 

Beskjæring

Et annet godt tips for en varig rosehage er beskjæring. Har du remonterende roser, roser som blomstrer mer enn én gang i løpet av sesongen, stimulerer du veksten ved å klippe av blomstene etter hvert som de blomstrer av.

Når alle blomster som utgår fra et skudd, er ferdige, kan du klippe på skrå cirka en centimeter over et femblad. Gjerne et som vender utover. Du velger selv hvor langt tilbake du vil klippe, avhengig av hvordan du ønsker å forme busken.

Fjerning av gamle og døde grener, stimulerer vekst av nye, friske grener. Det åpner også opp busken slik at sopp og sykdommer får dårligere levekår. (NTB tema)

 

Hageroser kan grovt deles inn i tre kategorier: klatreroser, buskroser og grupperoser (stilkroser og klaseroser).

Klatreroser: Har så lange skudd at de ikke kan holde seg oppe uten støtte eller oppbinding. Det skilles mellom ramblere (slyngroser med lange, myke grener) som stort sett er engangsblomstrende, og klatreroser (med noe stivere grener) som kan være både engangsblomstrende og remonterende.

Buskroser: Danner busker, alt fra små til svært store. Buskroser trenger ikke oppbinding på samme måte som klatreroser, men enkelte kan gjerne støttes opp hvis de blir tunge. Det finnes engangsblomstrende og remonterende sorter.

Grupperoser: Er remonterende (blomstrer flere ganger per sesong). Det skilles mellom stilkroser, der blomstene sitter enkeltvis eller få sammen, og klaseroser, der blomstene sitter samlet i klaser. Mange mangler duft.

Ønsker du en hardfør rose, kan disse være verdt å sjekke ut:

Rugosa-gruppen: Remonterende buskeroser som tåler mye, men krever lite stell. Herdighet 4-8. Therese Bugnet (rosa) og Louise Bugnet (hvit) er gode valg.

Alba-roser: Også kjent som prestegårdsroser og kanskje den eneste gruppen roser som kan anbefales å plante der det er ganske skyggefullt. Blir store busker med mye duft. En velkjent sort er Hurdals-rosen.

Gallicaroser: Hardføre, engangsblomstrende busker som blir cirka 1 til 1,5 meter høye. De aller fleste dufter svært godt.